LYS FRA DET HØYE
Kjærlighetens miskunn, 6. januar
«For jeg vil se på deres urett med miskunn og ikke mer komme ihu deres synder.” Hebr 8, 12. LFDH 12.1
Guds kjærlighet til den falne slekt er en helt spesiell mani-festasjon av kjærlighet, en kjærlighet som er sprunget ut av barmhjertighet. Som mennesker fortjener vi den ikke. Barm-hjertighet innbefatter at den som barmhjertigheten blir vist mot er ufullkommen. Det var på grunn av synden at barmhjertigheten trådte i funksjon. LFDH 12.2
Gud kan ikke elske synden. Han hater den. Men han elsker og har inderlig medfølelse med synderen. Adams feilende sønner og døtre er de barn som han forløser. Da han gav sin Sønn viste han dem sin uendelige kjærlighet og miskunn. 8 LFDH 12.3
Gud ønsker å samarbeide med sine svake feilende skapninger som han har satt i en fordelaktig stilling. På den ene siden har vi den grenseløse visdom, godhet, medfølelse og makt. På den andre siden svakhet, syndighet, fullstendig hjelpeløshet, fattigdom og avhengighet. ... Det er menneskets privilegium å kunne samarbeide med Gud i å frelse sin egen sjel. Han må ta imot Kristus som sin personlige frelser og tro på ham. Å ta imot ham og tro på ham er en del av overenskomsten. LFDH 12.4
Forløsningens plan ble lagt i det himmelske råd mellom Faderen og Sønnen. Da var det at Kristus påtok seg å tre inn i menneskets sted hvis det skulle falle i synd. Han forsikret at han ville skaffe til veie en forsoning som kan forene enhver troende sjel med Gud. Den som legger sine synder på ham som er vår stedfortreder og garantist, ... kan sammen med apostelen si: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.” Ef 1, 3. «Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelige rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus.» Ef 2, 7. LFDH 12.5
I sin grenseløse kjærlighet la Kristus frelsens plan. Denne planen vil han virkeliggjøre for alle som vil samarbeide med ham. På deres vegne sier han til Faderen: Tilregn dem ikke deres synder, men legg dem på meg. Vær nådig overfor deres urettferdighet og kom ikke deres synder og misgjerninger ihu. De har tatt imot mine fortjenester og forlikt seg med meg. . . . Min rettferdighet er deres. Velsign dem for min skyld med all åndelig velsignelse. 9 LFDH 12.6