LYS FRA DET HØYE

5/366

En grenseløs kjærlighet, 4. januar

«Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.” Jer 31, 3. LFDH 10.1

De som ikke kjenner Gud, kan ikke utforske ham ved hjelp av lærdom eller vitenskap. Kristus gjør ikke forsøk på å gi noe bevis for dette store mysterium, men han åpenbarer en kjærlighet som er grenseløs. Han gjør ikke spørsmålet om Guds makt og storhet til et hovedemne i sine samtaler. Oftest taler han om Gud som vår Far. . . . Han ønsker inderlig at vi må oppmuntres til å fatte tanken om at Gud er kjærlighet, selv om våre sinn er svekket på grunn av synden. . . . LFDH 10.2

Den fortapte sønns far er det forbilde som Kristus bruker som en fremstilling av Gud. Denne far lengter etter igjen å kunne ta imot den sønnen som har forlatt ham. Han venter på ham, er stadig på utkikk etter ham mens han av hele sin sjel lengter etter å se ham og håper at han vil komme. Når han så ser at en fremmed kommer, fattig og kledd i filler, begir han seg ut for å møte ham i tilfelle av at det er hans sønn. Han sørger for ham med mat og klær som om det virkelig var hans sønn. LFDH 10.3

Til sist far han sin belønning, for hans egen sønn kommer hjem. På sine lepper har sønnen denne bønnfallende bekjennelse: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.” Og faren sier til tjenerne: «Skynd dere! Finn fram de fineste klærne, og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og glede oss.» Luk 15, 21—23. LFDH 10.4

Her er ikke noen form for hån eller forakt eller noen bebreidelse av den hjemvendte sønnen på grunn av hans dårlige liv. Sønnen føler at det som hører fortiden til, er tilgitt og glemt, slettet ut for alltid. Det er hva Gud sier til synderen: «Jeg stryker dine overtredelser bort som en tåke og dine synder som en sky.» Jes 44, 22. «Jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd.” Jer 31, 34. . . . LFDH 10.5

Himmelen venter med inderlig lengsel på at de fortapte som har vandret om langt borte fra folden, skal komme tilbake. Mange av dem som lenge har vært borte, kan bli brakt tilbake på grunn av den kjærlighetens tjeneste som Guds barn viser. 6 LFDH 10.6