LYS FRA DET HØYE

Guds gjerninger vitner om ham,3. Januar

Guds gjerninger vitner om ham, 3. Januar «Herren er god imot alle, og hans barmhjertighet er over alle hans gjerninger. Alle dine gjerninger skal prise deg, Herre, og dine fromme skal love deg.» Sal 145, 9. 10. LFDH 9.1

Det er en glede for oss å grunne på Gud karakter og kjærlighet slik som alt det han har skapt viser oss det. Hvilke bevis har han ikke gitt oss mennesker på sin makt så vel som sin faderlige kjærlighet! Han har prydet himlene og gjort jorden vidunderlig og vakker. LFDH 9.2

«Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt på himmelen! . . . Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske siden du kommer det ihu, et menneskebarn siden du tar deg av det? Hele din skapning takker deg, Herre. . . .” Sal 8, 2. 4. 5; 145, 10. LFDH 9.3

Hvis vår verden var blitt dannet slik at overflaten hadde vært helt jevn, ville ensformigheten ha anstrengt øynene og trettet sinnet. Gud har smykket vår verden med storslåtte fjellområder, høyder, daler og fjellkjeder. Den rå granitt, snaufjellet, den del av fjellet som er forskjønnet med eviggrønne trær og andre vekster og dalene med deres myke skjønnhet, gir oss et bilde av en deilig jord. LFDH 9.4

Guds godhet, visdom og kraft viser seg over alt. I fjellog klippeformasjoner og i høyder og daler ser jeg den guddommelige makts gjerninger. Jeg kan aldri føle meg ensom når jeg betrakter naturens storslagne landskap. På reiser over sletteland og fjell har jeg følt den dypeste ærefrykt og respekt ved synet av den truende avgrunn og fjelltopper med evig sne. LFDH 9.5

Fjell, høyder og daler skulle være som en skole for oss hvor vi kan studere Guds karakter i hans skaperverk. Guds gjerninger som vi ser i en stadig skiftende variasjon i fjell, høyder, daler, i trær, busker og blomster, i hvert blad og hver gresspire — alt dette skulle fortelle oss om Guds visdom og kjærlighet og hans uendelige makt. LFDH 9.6

De som studerer naturen kan ikke føle ensomhet, De elsker de stille ettertankens timer, for de føler at de er i et inderlig samfunn med Gud når de opplever hans makt i skaperverket. ⁵ LFDH 9.7