LYS FRA DET HØYE

Gud gir vekst, 20. november

«Gråtende går de og sår sitt korn, med jubel skal de komme og bære sine kornband.” Sal 126, 6. LFDH 332.1

Dersom våre naboer holdt på å dø på grunn av at de manglet brød, ville vi bli betraktet som svært ubarmhjertige dersom vi ikke gav dem det de trengte. Det finnes mennesker blant oss som aldri er blitt gjort kjent med Guds ord. De går til grunne av mangel på livets brød. Er det ikke et uttrykk for stor selviskhet når vi holder disse hellige sannheter for oss selv? LFDH 332.2

Vår himmelske Far gir regnet, doggen og solskinnet for å oppfriske blomstene og for å få plantene til å vokse opp og folde seg ut. Men mennesket må gjøre sin del. Han må berede jord-bunnen og så sæden dersom det skal bli noen høst. Hvis han foldet sine hender og lot tingene gå av seg selv ... i forvissningen om at Gud gav høsten, at han sørget for regn og solskinn fra himmelen, slik at menneskene kunne ta det med ro. Hva slags avling tror du da han ville få? Vi må samarbeide med Gud og gjøre vår del i å berede jorden og så sæden, så vil Gud gi veksten. LFDH 332.3

Vår himmelske Far har ikke sendt engler fra himmelen for å gjøre frelsen kjent. Han har åpnet de dyrebare sannheter i Guds ord for oss. Han har lagt sannheten ned i våre hjerter, slik at vi skal dele den med dem som er i mørke. Dersom vi virkelig har smakt Guds dyrebare gaver som er inneholdt i hans løfter, er det vår plikt å dele denne kunnskapen med andre. . . . LFDH 332.4

Hver enkelt av oss bør arbeide som et stort ansvar hvilte på oss Vi bør vise utrettelig energi, takt og iver i dette arbeidet. Med en klar følelse av den fare våre naboer og venner står i, bør vi ta opp byrden. Vi bør arbeide slik Kristus gjorde. Vi bør fremstille sannheten slik den er i Jesus, for at menneskers blod ikke skal være på våre kapper. Samtidig bør vi føle oss helt av hengige av Gud og sette våt lit til ham, for vi vet at vi ikke kan gjøre noe uten hans nåde og kraft. En Paulus kan plante og en Apollos kan vanne, men bare Gud kan gi vekst. Derfor skal vi gå gråtende til arbeidet og så sannhetens dyrebare sæd i tillit til at Gud vil sørge for veksten. ³⁰ LFDH 332.5