LYS FRA DET HØYE

Der Gud leder, 19. november

«Siden vi altså får et rike som ikke kan rokkes, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste slik Gud vil, i ærbø-dighet og frykt.» Hebr 12, 28. LFDH 331.1

Et ensformig liv er ikke det mest tjenlige for åndelig vekst. Noen kan ikke nå fram til åndelig modenhet uten at den vanlige rutine blir forandret. Når Gud i sitt forsyn ser at forandringer er vesentlige for fremgang i karakterutviklingen, griper han inn og forstyrrer livets jevne strøm.... LFDH 331.2

Gud ser kanskje at en arbeider trenger å bli nærmere knyttet til ham selv. For å oppnå dette, skiller han ham fra venner og kjente. Da han beredte Elia for forvandlingen, sendte han profeten fra sted til sted, slik at han ikke skulle slå seg ned i ro og mak og ikke lenger gå fram i åndelig kraft. Gud ville at Elia skulle ha en sterk innflytelse og hjelpe mange. ... LFDH 331.3

De som ikke får lov til å slå seg ned i ro og fred, som stadig må være på vandring og slå opp sitt telt et sted i kveld og et annet sted i morgen, bør legge seg på sinne at Herren leder dem, og at det er slik han hjelper dem til å danne en moden karakter. I alle de forandringer vi må gjøre, kan vi se på Gud som vår venn, vår leder, vår støtte og tilflukt.... LFDH 331.4

Mange vet ikke hvordan de skal virke for Gud, ikke fordi de behøver å være uvitende, men fordi de ikke er villige til å gi seg inn under hans oppdragelse. Moab blir omtalt som et feilslag av Guds profet: «Moab var trygg fra ungdommen av, ... ble ikke helt over fra kar til kar, — han måtte ikke gå i fangenskap. Derfor har han beholdt sin smak, hans duft er ikke forandret.» Jer 48, 11. Slik er det også med dem som ikke blir renset fra sine nedarvede og tilegnede tilbøyeligheter til det onde. ... LFDH 331.5

Den kristne skal bli satt i stand til å vise vennlighet, overbærenhet, utholdenhet, mildhet og tålmodighet i sitt arbeid. Disse dyrebare trekk må bli en del av hans liv, slik at han er rede til å sette alle sine beste krefter inn i arbeidet for å hjelpe og velsigne andre, når Mesteren kaller ham til sin tjeneste. ²⁹ LFDH 331.6