LYS FRA DET HØYE

Skyene vil drive bort, 24. september

«Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig, men hjertesorg gjør sinnet nedtrykt.” Ord 15,13. LFDH 275.1

Sorger kommer og går. Det er menneskenes lodd. Vi bør ikke søke å gjøre dem større, men heller dvele ved det som er lyst og hyggelig. Når vinteren legger sitt isdekke over jorden, lar vi ikke vår glede fryse til sammen med blomstene og bekkene mens vi stadig sørger over de triste dager og kjølige vinder. Vi prøver tvert imot å forestille oss sommeren som er i vente, med dens varme, lys og skjønnhet. I mellomtiden gleder vi oss over alt det solskinnet vi får oppleve. Vi finner mye trøst i det, til tross for snøen og kulden, mens vi venter på at naturen igjen skal iføre seg gledens skrud. LFDH 275.2

Akkurat nå har en sky skjult solens klare stråler for våre øyne, og vi ser bare skyggene. Skulle vi ergre og bekymre oss på grunn av dette og glemme alt annet som er lyst og vakkert rundt oss? Nei, vi bør glemme skyen og huske at solen ikke er slokket. Den har bare tilslørt ansiktet for et øyeblikk, og den vil skinne igjen, tilsynelatende enda klarere. Vi vil sette mer pris på den enn om den aldri hadde vært borte. LFDH 275.3

Gud vil ikke at vi skal leve i fortvilelse og tungsinn og forstørre alle problemer vi møter. På denne måten blir ikke bare vi selv ulykkelige, men vi fordunkler lykken for dem vi ferdes sammen med. Vi bør ikke lete etter, og dvele ved, de mørke skygger i vår erfaring, men heller ha åpne øyne og våkne sanser slik at vi kan verdsette de mange velsignelser vi er omgitt av. Da vil vi bli takknemlige og lykkelige. LFDH 275.4

Det er Guds vilje at vi skal være glade og tillitsfulle. Han vil at vi skal åpne oss for himmelens solskinn, at vårt sinn skal bli mildnet av hans godhet og kjærlighet i vårt eget liv og i naturen rundt oss. De som kommer i kontakt med oss, blir påvirket enten til godt eller ondt av våre ord og gjerninger. Enten sprer våre karaktertrekk en mild duft som gjennomtrenger den moralske atmosfæren rundt oss, eller også forgifter vi den ved tanker, ord og handlinger som har en ødeleggende innflytelse. ²⁹ LFDH 275.5