LYS FRA DET HØYE
Sorgen blir mildnet, 23 . september
«Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.» 2 Kor 1, 4. LFDH 274.1
De som har opplevd de største sorger, er ofte de som best kan trøste andre og spre solskinn overalt hvor de ferdes. De er blitt tuktet og mildnet av sine lidelser. De mistet ikke tilliten til Gud da problemene tårnet seg opp, men klynget seg stadig mer til hans beskyttende kjærlighet. LFDH 274.2
Slike mennesker er levende bevis på Guds ømme omsorg, han som gir både mørke og lys og tukter oss til vårt beste. Kristus er verdens lys. Det finnes ikke mørke i ham. Hvilket dyrebart lys! La oss leve i det lyset! Si adjø til tristhet, klynk og klage. Gled dere i Herren alltid. 27 LFDH 274.3
Det er selvisk å bruke vår dyrebare tid til å sørge over skuffede forhåpninger og gi etter for nytteløs gremmelse, som legger tunge skyer over familiekretsen. Vi bør være glade og tillitsfulle, i det minste for ikke å gjøre dem ulykkelige som er avhengige av oss. ... Det er vår plikt å gjøre det beste ut av alt, og dyrke den vane å se den lyse siden av alle ting. Vi bør la den sky som kaster skygge over oss, seile sin egen gang, mens vi tålmodig venter på at den blå himmel skal komme til syne igjen, og det velsignede solskinn skal lyse over oss. . . . La oss glemme oss selv så mye som mulig og oppelske en tillitsfull holdning. Når vi prøver å lyse opp livet for andre, vil vi ha mindre trang til å klage over vår egen lodd. LFDH 274.4
De som er bedrøvet kan fatte mot, og de fortvilte kan fornye sitt håp, for vi har en medfølende venn i Jesus. Vi kan øse ut alle våre prøvelser og sorger hos ham. Når vi er sammen, bør vi ikke tale mørke og vantro eller berette om de sorgtunge kapitler i vårt liv. La oss tale om Guds kjærlighet mot oss, slik vi ser den i naturen, på himmelhvelvingen og i forsynets vise ledelse. LFDH 274.5
La oss søke ut de solstråler som har opplyst vår sti, og dvele i takknemlighet ved minnet om dem. La sinnet feste seg ved Kristi makeløse kjærlighet. I ham har vi alltid noe å glede oss over. Det finnes ikke mørke i ham. Han er livets lys, han som skiller seg ut blant ti tusen. Alt ved ham er tiltrekkende. 28 LFDH 274.6