LYS FRA DET HØYE
Ingen grunn til mismot, 28. august
«Og med glede skal dere takke Faderen, som satte dere i stand til å få del i den arven de hellige får i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike.” Kol 1, 12. 13. LFDH 248.1
Dette er veldige ord. Forsøkte vi å måle dem, ville vi finne dybder av mening som er umålelige. Vi blir nå beredt til å bo i de boliger Kristus har gjort i stand for dem som elsker ham. LFDH 248.2
«Han har fridd oss ut av mørkets makt.” Hvis dette er sant, hvilken unnskyldning har vi så for å tale mismot, vantro og tvil — for å omgi oss med mørke som en kappe? ... LFDH 248.3
Dersom jeg skulle se på de mørke skyene — vanskelighetene og forviklingene jeg møter i arbeidet — ville jeg ikke ha tid til annet. Men jeg vet at det er lys og herlighet bak skyene. Ved tro trenger jeg gjennom mørket til herligheten. Noen ganger står jeg overfor økonomiske problemer. Men jeg bekymrer meg ikke om penger. Gud tar hånd om dette for meg. Jeg gjør så godt jeg kan, og når Herren ser at det er best for meg å ha penger, sender han dem til meg. LFDH 248.4
Jo mer vi taler tro, jo mer tro vil vi få. Jo mer vi dveler ved mismotet, forteller andre om våre prøvelser, og overdriver dem for a vekke medfølelse, jo større blir motløsheten og jo flere blir prøvelsene. Hvorfor skal vi gråte over det vi ikke kan unngå? ... LFDH 248.5
Vi bereder oss til å bli forfremmet fra skolen i denne verden, hvor vi danner en karakter for det evige liv som venter oss, til den høyere klasse, for skolen i himmelen. Men vi skal ikke sette vår lit til egen styrke når vi kjemper med problemer. Vi skal se opp til Gud i tro og stole på at alle himmelens krefter står til vår rådighet for å hjelpe oss til seier. Tusener og atter tusener, titusener og atter titusener himmelske engler er sendt ut til hjelp for dem som skal arve frelsen. LFDH 248.6
Gud innbyr oss til å lukke sinnets vinduer mot verden og åpne dem mot himmelen, slik at han kan fylle våre hjerter med den herlighet som skinner fra himmelen. 45 LFDH 248.7