LYS FRA DET HØYE

Tålmodighet og glede, 27 . august

«Dere skal styrkes og få kraft, av den kraft som han i sin herlighet eier, så dere alltid er utholdende og tålmodige.» Kol 1, 11. LFDH 247.1

«Dere skal styrkes og få kraft.» Dette er ikke kraft til å tale hastige ord som sårer andre og skader oss selv mer enn noen andre, og som får oss til å skamme oss når vi senere tenker på hva vi har sagt. LFDH 247.2

Vi kan bli plaget og ertet uansett hvor vi er. Vi vil møte bebreidelse. Dersom jeg skulle spore opp en tusendedel av alt som er blitt sagt mot meg, ville jeg ikke ha tid til å gjøre noe annet. Men jeg har sagt: Gud vet om alt dette, og jeg vil la ham ta seg av det. Jeg bryr meg ikke om hva andre sier om meg. . . . Dersom jeg mister selvbeherskelsen og blir sint, gir jeg folk grunn til å si at mine anklagere har fremstilt meg riktig. . . . LFDH 247.3

Vi bør aldri miste kontrollen over oss selv, men alltid se på det fullkomne forbilde. Det er synd å tale utålmodig, å skjenne eller å nære sinte følelser, selv om de ikke blir uttrykt i ord. Vi bør oppføre oss verdig, og fremstille Kristus riktig. Å tale hissige ord er som å slå flint mot flint. Det tenner hatefulle følelser. Vi bør aldri være harde og kantede. ... LFDH 247.4

Når andre er utålmodige, når de skjenner og klager, fordi de ikke har overvunnet seg selv, kan vi synge noen av Sions sanger. Da Kristus arbeidet i tømmermannsverkstedet, ble han fra tid til annen omgitt av mennesker som prøvde å knekke hans tålmodighet. Men han begynte å synge noen av de vakre salmene, og før de visste ordet av det, hadde de forent seg med ham i sangen. De ble tilskyndet til dette av Den Hellige Ånd, som var til stede. LFDH 247.5

Gud ønsker at vi skal være tålmodige i prøvelser og trengsler, at vi skal hvile tilfreds i hans uendelige kjærlighets sterke armer, i tillit til at han arbeider for oss hele tiden. Det er vår forrett å glede oss i Herren. La oss prise ham mer enn vi gjør. Ved vår glede viser vi at vårt liv er skjult med Kristus i Gud, at vi finner vårt mest velsignede fellesskap i ham, og at ved hans nåde har vi en levende forbindelse med himmelen. ⁴⁴ LFDH 247.6