LYS FRA DET HØYE

En dag om gangen, 8. august

«Herren kjenner de redeliges dager, deres arv skal vare til evig tid.» Sal 37,18. LFDH 228.1

Tiden er et dyrebart talent. Hver eneste dag er betrodd oss av Gud, og vi skal stå til regnskap for den. ¹¹ LFDH 228.2

Dag for dag skal vi alle bli dannet og opplært til brukbarhet i dette liv. Bare én dag om gangen — tenk på dette. En dag er min. Denne dagen vil jeg gjøre mitt beste. Jeg vil bruke talens talent til å velsigne en eller annen. Jeg vil hjelpe og trøste. Jeg vil være et eksempel som Frelseren kan anerkjenne. Jeg vil vise tålmodighet, vennlighet og overbærenhet, slik at de kristne dyder får utfolde seg i meg i dag. ¹² LFDH 228.3

Dersom ditt forhold til Gud er rett i dag, er du rede hvis Jesus skulle komme nå. Kristus må få vinne skikkelse i oss, han som er håpet om herlighet. Det er vårt ønske at dere må få en dyp, oppriktig lengsel etter Jesu Kristi rettferdighet. Med de gamle, fillete selvrettferdighetens klær kan dere ikke komme inn i Guds rike. Dere må ha den kledning som er vevd i himmelens vev — Jesu Kristi rettferdighet. Den gir oss arverett blant de hellige, det som vi ser fram til. Den er verd mer enn all verdslig vinning, mer enn alle våre eiendommer, mer enn all den ære mennesker kan gi. . . . LFDH 228.4

Gjør dere en personlig og daglig forberedelse for å bli tatt opp i den himmelske familie? Er dere kranglevorne? Finner dere feil ved de andre i hjemmet? Hvis det er tilfelle, vil dere også finne feil ved dem i himmelen. Karakteren blir satt på prøve i dette liv, for at det skal bli avgjort om vi vil bli fredelige innbyggere i Guds rike i himmelen. ¹³ LFDH 228.5

Herren krever at vi skal utføre dagens plikter og utholde dens prøver. Vi skal være på vakt, så vi ikke sårer noen i ord og handling. I dag må vi ære og prise Gud. Ved å øve levende tro i dag, skal vi seire over fienden. I dag må vi søke Gud og bestemme oss for ikke å hvile tilfreds uten hans nærvær. Vi bør våke, arbeide og be som om dette var den siste dag vi fikk leve. Hvil-ken oppriktighet ville ikke da prege vårt liv? Hvor nært ville vi ikke da følge Jesus i alle våre ord og handlinger? ¹⁴ LFDH 228.6