LYS FRA DET HØYE
Vår skyld, 3. august
«Hvor mye skylder du min herre?» Luk. 16, 5. LFDH 223.1
«Vet dere ikke at... dere tilhører ikke lenger dere selv: Dere er kjøpt, og prisen betalt.” 1 Kor 6, 19. 20. Hvilken pris som ble betalt for oss! Se på korset, og ham som ble ofret på det. Se på hendene hans, gjennomstunget med de grusomme spikrene. Se på føttene som var naglet til treet. Kristus bar våre synder på sitt legeme. Hans lidelse og smerte var prisen for vår gjenløsning. . . . LFDH 223.2
Guds forunderlige kjærlighet, slik den ble vist i Kristus, er himmelens vitenskap og sang. Skulle den ikke vekke takknemlighet og lovprisning hos oss? ... Når det velsignede lys fra rettferdighetens sol skinner i vårt hjerte, og vi hviler fredfulle og glade i Herren, la oss da prise Herren. . . . La oss prise ham ikke bare i ord, men ved å overgi til ham alt vi er og har. LFDH 223.3
Hvor mye skylder du Herren? Du kan ikke regne det ut. Er det noen del av ditt vesen han ikke har frelst? Er det noe du eier som ikke allerede tilhører ham? Når han ber deg om det, vil du da selvisk holde det tilbake, og bruke det til et annet formål enn menneskers frelse? Det er på denne måten tusener går fortapt. Hvordan kan vi bedre vise at vi setter pris på Guds offer, hans store gave til vår verden, enn gjennom gaver og offer, mens vi takker og priser ham for den store kjærlighet han har elsket oss med. . . . ? LFDH 223.4
Når vi vender oss mot himmelen i bønn, bør vi fremstille oss som hans tjenere, og alt vi har som hans eget, og si: Herre, av ditt eget gir vi deg rundhåndet. Når vi ser korset på Golgata og den evige Guds Sønn korsfestet for oss, når vi fatter den grenseløse kjærlighet, den underfulle nåde, bør vi oppriktig spørre: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Han har sagt oss: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker.» Mark 16, 15. Når vi ser mennesker i Guds rike som er frelst på grunn av våre gaver og vår tjeneste, vil vi glede oss over vår forrett til å gjøre dette. . . .Den samme kraft som apostlene hadde, står nå til rådighet for alle som vil tjene Gud. 3 LFDH 223.5