LYS FRA DET HØYE

August

Guds eiendom, 1. august

«Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han vokter,” Sal 100, 3. LFDH 221.1

Gud har skapt menneskene og gitt oss alle kroppens, sinnets og sjelens krefter. Herren Jesus har kjøpt oss med en pris som er så rikelig og full at ingen kan måle seg med den. Hva kan vi gi Gud som ikke allerede er hans eget? Gud gav oss våre evner, og alt det vi gjør med dem, tilhører Gud. Dette betyr at vår erfaring fra først til sist må være knyttet til Kristus. Etter hvert som vi lærer ydmykhet og beskjedenhet, vil vi få del i Kristi lidelser og sette pris på det som kjennetegner Kristi liv. LFDH 221.2

Vi vil stadig be: Hold meg fast ved din makt, la ikke mine føtter gli ut, la ikke mitt hjerte bli fylt med ærgjerrige planer om å opphøye meg selv. ... Lær meg kunsten å gi slipp på mitt eget for å få Kristi nåde og den kjærlighet han bad om at jeg måtte ha — «som jeg har elsket dere» (Joh 13, 34). Jeg må ta imot nåde for å kunne gi til andre av den samme nåde. Å, la meg oppleve Guds nærhet så sterkt at jeg får del i hans holdning og elsker mine brødre. Hjelp meg, Herre, til å innse at av meg selv er jeg ute av stand til å gjøre noe rent og godt. Selvet vil alltid kreve anerkjennelse, selv i det mest hellige vi foretar oss. . . . LFDH 221.3

Hver enkelt av oss skal etterligne Kristi karakter. Han gav sitt liv for å gjøre dette mulig for oss. Skal vi ikke vise verden at vi er Guds barn som han har kjøpt, og at vi bærer frukt i tale, i tonefall og i den godhet som springer av Guds frelsende kjærlighet? Skal vi ikke vise hva det betyr å holde Guds bud? ... LFDH 221.4

Nåden som er gitt oss, kostet himmelen en pris vi ikke kan måle. Det er vårt dyreste eie, og Kristus vil at vi skal gi den videre. I Jesu navn er den innviet til menneskers frelse. Guds ære blir åpenbart i den, hans herlighet blir utfoldet. Ingen mann eller kvinne som kaller seg en kristen, bør mistolke gaven, overse giveren og fremstille en uekte erstatning. ¹ LFDH 221.5