Jesus kommer!

Edens hage gjenopprettet, Dag 346

«… Den som seirer, ham vil Jeg gi å ete av livets tre, som er midt i Guds Paradis” (Åp 2,7). JK 359.1

Edens hage ble værende på jorden lenge etter at mennesket var blitt forvist fra dens vakre omgivelser. Lenge fikk den falne menneskeheten se på Adams tidligere hjem, men inngangen var sperret av engler. Guds herlighet ble åpenbart ved porten til paradiset, hvor kjeruber holdt vakt. Dit gikk Adam og hans sønner for å tilbe Gud. Der fornyet de sine løfter om lydighet mot den loven de overtrådte og som førte til deres forvisning fra Eden. Da urettferdighetens flodbølge spredde seg over jorden og menneskenes ondskap førte til deres utslettelse i en vannflom, tok den hånden som hadde plantet Eden, denne hagen bort fra jorden. Men ved den endelige gjenopprettelsen, når det kommer «… en ny himmel og en ny jord …” (Åp 21,1), vil den bli gjenopprettet enda vakrere enn i begynnelsen. JK 359.2

Da skal de som har holdt Guds bud puste inn udødelig kraft under livets tre. Gjennom uendelige tider skal syndfrie verdeners beboere se Guds fullkomne skaperverk i denne hagen, uberørt av syndens forbannelse. Det vil være et eksempel på hvordan hele jorden ville blitt, hvis mennesket hadde oppfylt Skaperens herlige plan. JK 359.3

Adam er gjeninnsatt i sitt tidligere rike. Fra seg av glede ser han igjen trærne som en gang var hans fryd — de samme trærne med frukter som han selv hadde plukket i sin uskylds lykkelige dager. Han ser de vinrankene han med egne hender har vernet om, og de blomstene han elsket å passe. Han ser at dette er virkelighet; og han innser at dette virkelig er det gjenopprettede Eden. JK 359.4

De frelste, som igjen får tilgang til livets tre i det Eden som gikk tapt, vil i herlighet vokse opp til menneskerasens opprinnelige høyde. De siste spor av syndens forbannelse vil bli utslettet, og Kristi trofaste barn vil fremtre i «… Herren vår Guds herlighet …” (Sal 90,17), og i ånd, sjel og legeme gjenspeile sin Herres fullkomne bilde. Åh, vidunderlige forløsning som det så lenge har vært snakk om, håpet på, og med ivrig forventning tenkt på, men aldri fullt ut forstått. JK 359.5