Jesus kommer!

De frelstes arv, Dag 345

«Mitt folk skal bo i fredens bolig, i trygge tabernakler og på sorgløse hvilesteder” (Jes 32,18). JK 358.1

I Bibelen kalles de frelstes arv «et fedreland». (Hebr 11,14). Der fører den himmelske hyrden sin flokk til levende vannkilder. Livets tre bærer frukt hver måned, og bladene på treet tjener til legedom for folkene. Der er strømmer som renner evig, klare som krystall, og ved elvebredden kaster vaiende trær sin skygger på stier som er laget for Herrens forløste. Store sletter hever seg mot vakre høydedrag, og Guds fjell løfter sine stolte tinder. På disse fredelige slettene, langs elvene med levende vann, skal Guds folk, som så lenge var pilgrimer og vandringsmenn, finne et hjem. JK 358.2

«Ørken og tørt land skal glede seg, og ødemarken skal fryde seg og blomstre som en krokus» (Jes 35,1). «I stedet for tornebusk skal det vokse sypresser, og i stedet for nesle skal det vokse myrter …” (Jes 55,13). «Ulven skal bo sammen med lammet, leoparden skal legge seg ned hos kjeet, … En liten gutt skal drive dem. De gjør ingen skade, og de ødelegger ikke noe over hele Mitt hellige berg”, sier Herren (Jes 11,6.9). Da skal mennesket gjeninnsettes i sine kongelige rettigheter, og de laverestående skapningene skal atter anerkjenne hans herredømme. De ville blir blide og de fryktsomme tillitsfulle. JK 358.3

Smerte kan ikke eksistere i den himmelske atmosfæren. Der finnes ingen tårer, ikke noe begravelsesfølge og ingen tegn på sorg. «Og … døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt …, for de første ting er blitt borte” (Åp 21,4). «Men ingen som bor der, skal si: ‘Jeg er syk’. For folket som bor i den, er blitt tilgitt misgjerningen” (Jes 33,24). JK 358.4

Der skal livet i Edens hage leves, i hagen og på landet. «De skal bygge hus og bo i dem. De skal plante vingårder og spise frukten av dem. De skal ikke bygge og en annen bo. De skal ikke plante og en annen ete. For som treets dager, slik skal Mitt folks dager være. I mange dager skal Mine utvalgte til fulle nyte frukten av sine henders gjerninger» (Jes 65,21-22). JK 358.5