Jesus kommer!

De ugudelige innrømmer at Gud er rettferdig, Dag 337

«… For vi skal alle stilles fram for Kristi domstol. For det står skrevet: Så sant Jeg lever, sier Herren, for Meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud” (Rom 14,10-11). JK 350.1

Som i transe har de ugudelige stirret på Guds Sønns kroning. De ser de guddommelige lovtavlene i hendene Hans, den loven som de har foraktet og overtrådt. De ser de frelstes forundring, begeistring og tilbedelse. Da lovsangen toner ut over menneskemengdene utenfor byen, utbryter alle samstemt: «… Store og underfulle er Dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige! Rettferdige og sanne er Dine veier, Du, de helliges Konge!» (Åp 15,3). Og de kaster seg ned og tilber livets Fyrste. JK 350.2

Satan ser ut til å være lammet når han ser Kristi herlighet og majestet. Han som engang var en dekkende kjerub som falt fra. Han som var en skinnende seraf, en «strålende stjerne, morgenrødens sønn!”, er nå fullstendig forandret og fornedret. Han er for alltid stengt ute fra det rådet der han engang var et høyt æret medlem. Nå ser han en annen stå ved Faderens side og dekker Hans herlighet. Han ser en høy majestetisk engel sette kronen på Kristi hode, og han vet at han selv kunne hatt denne engelens opphøyde stilling. JK 350.3

Satan husker det hjemmet som var hans da han var ren og uskyldig. Når han nå ser på sitt rike, frukten av sitt slit, ser han bare fiasko og ruin. JK 350.4

Tiden har nå kommet da opprøret endelig skal slåes ned og sannheten om Satan og hans karakter skal avsløres. I hans siste desperate forsøk på å styrte Kristus fra tronen, ødelegge Hans folk og innta Guds by, har erkebedrageren blitt fullstendig avslørt. De som har sluttet seg til Ham ser at hans sak er fullstendig tapt. Alle betrakter ham med avsky. JK 350.5

Satan innser at hans forsettlige opprør har gjort ham uegnet for himmelen. Han har oppøvd sine krefter til å bekjempe Gud. Himmelens renhet, fred og harmoni ville vært en fryktelig plage for ham. Hans anklager mot Guds barmhjertighet og rettferdighet er nå forstummet. Den vanæren han har prøvd å bringe over Gud, faller nå fullstendig tilbake på ham selv. Og nå bøyer Satan seg dypt og innrømmer at dommen over ham er rettferdig. JK 350.6