Jesus kommer!

Historiske personligheter under dom, Dag 336

«Jeg har sverget ved Meg Selv. … For Meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal avlegge ed. Han skal si: ‘Bare i Herren har jeg rettferdighet og styrke. Til Ham skal de komme, og de skal bli til skamme, alle de som brenner av harme mot Ham’» (Jes 45,23-24). JK 349.1

Blant de frikjøpte er Kristi apostel, den heltemodige Paulus, den nidkjære Peter, den kjærlige Johannes og deres trofaste brødre, og sammen med dem alle martyrene. Men midt i alt det avskyelige og vederstyggelige utenfor byens murer, er alle de som forfulgte, fengslet og drepte dem. Der er Nero, dette grusomme og lastefulle uhyret som nå får se gleden i dem som han engang pinte. Nå får han se dem som han engang torturerte med en satanisk glede. Moren hans er der også for å se resultatet av sitt eget verk; hvordan hennes onde karakter gikk i arv til sønnen. Hun får se hvordan lidenskapene som hun oppmuntret og utviklet gjennom sin innflytelse og sitt eksempel, bar frukt til forbrytelser som fikk verden til å gyse. JK 349.2

Der er den stolte og ambisiøse Napoleon, som fikk kongedømmer til å skjelve når han nærmet seg. JK 349.3

Der er pavelige prester og prelater som hevdet å være Kristi utsendinger, men som benyttet pinebenk, fangehull og bål for å kontrollere Guds folks samvittighet. Der er stolte paver som opphøyde seg selv til å stå over Gud, og som dristet seg til å endre Guds lov. Disse mennene som utga seg for å være kirkens fedre har et regnskap å avlegge for Gud — et regnskap som de gjerne ville være fritatt for. Først nå, etter at det er for sent, innser de at Den allvitende er nidkjær for sin lov, og at Han ikke lar den skyldige gå fri. Nå innser de at Kristus gjør seg til ett med sitt lidende folk og de føler vekten av Hans ord: «… Alt det dere gjorde mot en av de minste av disse Mine brødre, det gjorde dere mot Meg” (Matt 25,40). JK 349.4

Hele den onde verden står anklaget foran Guds domstol. De er siktet for høyforræderi mot himmelens regjering. De har ingen forsvarer og ingen unnskyldning, og de dømmes til evig død. JK 349.5