Jesus kommer!

Gud griper inn ved Harmageddon, Dag 288

«Den mektige røsten når ut til jordens ende, for Herren går i rette med folkeslagene. Han skal dømme alt kjød med rett. De ugudelige skal Han overgi til sverdet, sier Herren» (Jer 25,31). JK 301.1

Den store striden har rast i seks tusen år. Guds Sønn og Hans himmelske sendebud har vært i konflikt med den ondes makt for å advare, opplyse og frelse mennesker. Nå har alle tatt sin avgjørelse. De gudløse har fullt ut forent seg med Satan i hans krig mot Gud. Tiden er kommet da Gud vil forsvare sin lovs autoritet. Nå er ikke striden bare med Satan, men også med mennesker: «… Herren går i rette med folkeslagene. … De ugudelige skal Han overgi til sverdet …” (Jer 25,31). JK 301.2

Frelsens merke er satt på alle dem: «… som sukker og stønner over alle styggedommene som blir gjort …” (Esek 9,4). Nå går dødsengelen ut, som i Esekiels syn var symbolisert med bevæpnede menn som fikk denne befalingen: «Den gamle og den unge mann, jomfruen og det lille barnet og kvinnen, drep og ødelegg dem! Men kom ikke nær noen som har merket på seg. I Min helligdom skal dere begynne. Så begynte de med de eldste som stod framfor huset” (Esek 9,6). De første som utryddes er de som har erklært at de er åndelige voktere for folket. De falske vokterne er de første som faller. Det vises ingen medlidenhet og ingen skånsel. Menn, kvinner, jomfruer og små barn omkommer sammen. JK 301.3

«For se, Herren kommer ut fra Sitt sted for å gjengjelde dem som bor på jorden for deres misgjerning. Jorden skal også avsløre blodet som er blitt utøst på den, og den skal aldri mer dekke til dem som er drept der” (Jes 26,21). I den voldsomme kampen som skyldes deres egne heftige lidenskaper, og under den fryktelige utgytelsen av Guds rene harme, omkommer jordens gudløse beboere — prester, herskere og folk, rik og fattig, høy og lav. «På den dag skal Herrens drepte ligge spredt fra den ene enden av jorden til den andre enden av jorden. Ingen skal synge klagesang over dem, og ingen skal samle dem og begrave dem …” (Jer 25,33). JK 301.4