Jesus kommer!

De Gudløse dreper hverandre, Dag 286

«Over alle Mine fjell skal Jeg kalle på sverdet imot ham, sier Herren Gud. Hver mann skal vende sitt sverd mot sin bror» (Esek 38,21). JK 299.1

De ugudelige er fylt med sorg — ikke på grunn av sine syndige forsømmelser overfor Gud og medmennesker — men fordi Gud har seiret. De er bedrøvet over at det er endt slik, men de angrer ikke sin ondskap. Hvis de kunne, ville de ha benyttet et hvilket som helst middel for å seire. JK 299.2

Både geistlige og lekfolk innser at de ikke har inntatt en korrekt holdning overfor Gud. Nå forstår de at de har gjort opprør mot Skaperen av alle gode og rettferdige lover. De tilsidesatte de guddommelige forskriftene, og dette ga grunnlag for tusenvis av ondskapens kilder. Uenighet, hat og synd fikk vokse frem inntil jorden ble en stor slagmark; en pøl av fordervelse. Slik tar situasjonen seg ut for dem som har forkastet sannheten og foretrukket løgnen. Ord kan ikke uttrykke den lengselen som de ulydige og troløse føler etter det de for alltid har mistet — det evige liv. Mennesker som verden har tilbedt på grunn av deres store evner og veltalenhet, ser nå alt dette i det rette lys. De forstår hva de ved sin ulydighet har gått glipp av. De kaster seg ned foran føttene til de trofaste som de har foraktet og hånet, og erkjenner at Gud har elsket dem. JK 299.3

Menneskene innser at de har blitt bedratt. De beskylder hverandre for å være grunnen til deres egen fortapelse, men alle er enige om å rette sine bitreste fordømmelser imot de geistlige. Troløse pastorer har forutsagt en lykkelig fremtid. De har forført sine tilhørere til å tilsidesette Guds lov og forfølge dem som ville helligholde den. I fortvilelse tilstår disse lærerne sitt bedragerske verk. Folk blir rasende og roper: «Vi er fortapt, og det er deres skyld!» Og de går løs på de falske hyrdene. De som engang beundret dem mest, vil rope ut de verste forbannelser. De hendene som engang kronet dem med laurbær, hever seg for å slå dem ned. Sverdene som skulle ha drept Guds folk brukes nå til å tilintetgjøre de rettferdiges fiender. Overalt er det kamp og blodsutgytelser. JK 299.4