Jesus kommer!

En kort tid med fred, Dag 251

«For når noen sier: ‘Fred og ingen fare’, da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna» (1 Tess 5,3). JK 264.1

I det frelsesarbeidet er i sin avslutning, vil det komme en trengsel over jorden. Nasjonene vil være aggressive, men blir holdt tilbake for ikke å hindre den tredje engelens arbeid. På den tiden vil «senregnet» eller «fornyelsen” fra Herrens åsyn komme. Det vil gi kraft til den tredje engelens høye rop, og forberede de hellige til å bestå i den tiden de syv siste plagene faller. JK 264.2

Jeg så at jordens innbyggere var ytterst forvirret. Det var krig, blodsutgytelse, savn, armod, hungersnød og pest mange steder. Mens alt dette foregikk, begynte Guds folk å slutte seg sammen og legge sine små vanskeligheter til side. De blir ikke lenger kontrollert av egoisme. En dyp ydmykhet erstattet denne. Lidelser, rådvillhet og savn satte fornuften i høysetet. Dermed ble den uforstandige fornuftig og handlet besindig og klokt. JK 264.3

Min oppmerksomhet ble nå ledet bort fra denne scenen. Det så ut til å bli en kort tid med fred. En gang til ble jordens beboere fremstilt for meg; og igjen rådet det stor forvirring overalt. Konflikter, krig og blodsutgytelse, med hungersnød og pest, herjet overalt. Flere nasjoner ble dratt inn i denne krigen og forvirringen. Krigen forårsaket hungersnød. Mangler og blodsutgytelse forårsaket pest. Bibelen sier at: «Mennesker skal bli maktesløse av frykt og gru for alt det som skal komme over jorden …” (Luk 21,26). JK 264.4

Engler holder nå krigsvindene tilbake, inntil verden er blitt advart om den kommende dommen. Men det trekker opp til storm, og den er i ferd med å bryte løs over jorden. Når Gud befaler englene sine om å slippe krigsvindene løs, vil det bli en slik strid som ingen kan beskrive. JK 264.5

Gud har i sin nåde gitt oss et øyeblikks utsettelse. Enhver talent som Gud har gitt oss skal benyttes i det arbeidet som Herren har anvist oss å gjøre for dem som er ved å omkomme i uvitenhet. JK 264.6