Jesus kommer!

Fremtidige hendelser kommer på rekke og rad, Dag 250

«Men dere, brødre, er ikke i mørket, så denne Dagen skulle komme over dere som en tyv” (1 Tess 5,4). JK 263.1

Jeg så at Jesus ikke kunne forlate det aller helligste før alle sakene var avgjort, enten til frelse eller undergang. Guds vrede kunne ikke komme før Jesus hadde fullført sitt arbeid i det aller helligste, tatt av sin prestekjortel, og kledd seg i dommerens kappe. Da vil Jesus forlate sin plass mellom Faderen og menneskene. Gud vil da ikke tie lenger, men utøse sin vrede over dem som har avvist Hans sannhet. Jeg så at nasjonenes vrede, Guds vrede, og tiden for å dømme de døde var forskjellige og atskilte hendelser, som fulgte etter hverandre. Mikael hadde heller ikke stått frem ennå, og den store trengselstiden, større enn noen gang, hadde heller ikke begynt. Nasjonene hisser seg nå opp, men når vår Yppersteprest har fullført sitt arbeid i helligdommen, vil Han stå opp, ta på seg hevnens drakt, og de syv siste plagene vil bli utøst. JK 263.2

Jeg så at de fire englene ville holde de fire vindene tilbake inntil Jesu arbeid var fullført i helligdommen. Deretter ville de syv siste plagene komme. Disse plagene gjorde de ugudelige rasende overfor de rettferdige. De tenkte at vi hadde ført Guds dom over dem, og hvis de kunne fjerne oss fra jorden, ville plagene opphøre. Et dekret ble utstedt om å slå i hjel Guds barn. Dette fikk dem til å rope dag og natt på utfrielse. Dette var tiden for Jakobs kamp. Da ropte alle de hellige ut i sjeleangst, og ble utfridd ved Guds røst. JK 263.3

Før korsfestelsen forklarte Frelseren disiplene sine at Han skulle dø og gjenoppstå fra graven. Men disiplene ventet en fysisk befrielse fra det romerske åket. Derfor kunne de ikke tillate at Han som var deres forhåpning skulle lide en vanærende død. I profetiene åpenbares fremtiden for oss likeså tydelig som den ble åpenbart for disiplene ved Kristi ord. Profetiene beskriver tydelig de hendelsene som er knyttet til nåtidens avslutning og forberedelsen for trengselstiden. Men på tross av dette kjenner de store folkemassene like lite til disse viktige sannhetene som om de aldri hadde blitt åpenbart. JK 263.4