Jesus kommer!

Ikke rom for stolthet, Dag 227

«Da sa jeg: ‘Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre’» (Jes 6,5). JK 240.1

De som har erfart bibelsk helliggjørelse vil åpenbare en ydmyk ånd. De har, som Moses, sett hellighetens veldige Majestet. I motsetning til den evige Guds renhet og opphøyde fullkommenhet, ser de sin egen uverdighet. JK 240.2

Profeten Daniel var et eksempel på sann helliggjørelse. Han tjente sin Herre trofast i hele sitt liv. Han var en mann som var høyt elsket i himmelen. Men i stedet for å gjøre krav på å være ren og hellig, identifiserte denne høyt verdsatte profeten seg med Israels store syndere. Da han tryglet Gud på vegne av sitt folk ba han: «… For det er ikke på grunn av vår egen rettferdighet vi kommer fram med våre bønner om nåde for Ditt åsyn, men på grunn av Din store barmhjertighet» «… Vi har syndet, vi har vært ugudelige”. Han erklærer: «Mens jeg ennå talte, bad og bekjente min synd og mitt folk Israels synd …” (Dan 9,18.15.20). JK 240.3

Da Job hørte Herrens stemme ut fra stormen, utbrøt han: «Derfor lar jeg alt fare og angrer i støv og aske» (Job 42,6). Og da Jesaja så Herrens herlighet og hørte kjerubene rope: «… Hellig, hellig, hellig er hærskarenes Herre …” ropte han ut: «Ve meg, jeg er fortapt!» (Jes 6,3.5). Paulus som ble rykket inn i den tredje himmel og hørte ord som intet menneske har lov til å uttale, omtalte seg selv som: «… den aller minste av alle de hellige …” (Ef 3,8). Johannes, den høyt elskede apostelen som lente seg imot Herrens bryst utbrøt: «Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene Hans …” (Åp 1,17). JK 240.4

De menneskene som vandrer i skyggen av Golgatas kors, opphøyer ikke seg selv og gjør ikke krav på å være syndfrie. De føler at det var deres synd som var skyld i den dødskampen som fikk Guds Sønns hjerte til å briste. Denne tanken gjør dem ydmyke. De som lever nærmest Jesus ser klarest menneskehetens skrøpelighet og syndighet, og deres eneste håp ligger i en korsfestet og oppstanden Frelsers fortjeneste. JK 240.5