Jesus kommer!

Hederlige motiver og handlinger, Dag 220

«Og vær gode mot hverandre, vær barmhjertige og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus” (Ef 4,32). JK 233.1

Prinsipper, rettskaffenhet og ærlighet bør alltid settes høyt. Ærlighet kan ikke trives der sluheten florerer. De vil aldri komme til enighet; den ene er Baal, den andre er Gud. Herren krever av sine tjenere at de har hederlige motiver og handlinger. De som velger ærlighet og redelighet, vil la dette komme til uttrykk i alle sine handlinger. Disse menneskene behager ikke flertallet, men i Guds øyne er de vakre. JK 233.2

Satan prøver å trenge seg inn overalt. Han ønsker å skille gode venner. Der er folk som alltid fører sladder, sprer løgn, splitter og ypper til strid. Himmelen ser på disse menneskene som Satans dyktigste tjenere. Men den dette går utover, er langt bedre kommet enn om han er omgitt av smisking og blir rost opp i skyene for noe han har utrettet som så ut til å lykkes. Ros fra slike venner er farligere enn bebreidelser. Alle som roser seg selv tar glansen fra sine beste prestasjoner. JK 233.3

En virkelig edel karakter nedlater seg ikke til å bli støtt av fiendens falske beskyldninger. Alle ordene som er uttalt faller på sin egen urimelighet, for motgang gjør sterk. Herren vil at Hans folk skal forene seg med Ham som er tålmodigheten og kjærlighetens Gud. Alle burde la Kristi kjærlighet komme til uttrykk i et levd liv. Ingen bør tillate seg å bagatellisere en annens anseelse eller stilling; det er egoisme. JK 233.4

Tal aldri nedsettende om noe menneske, for vedkommende kan være stor i Herrens øyne. Men de som føler seg store, kan aktes som små i Guds øyne fordi hjertene deres er fordervet. Vår eneste sikkerhet er å bøye oss ved korsets fot, være små i egne øyne, og stole på Gud. Bare Han har kraft til å gjøre oss store. JK 233.5

Nå er det bruk for alt som er av evner og dømmekraft. Ethvert menneskes arbeid er av stor nok betydning til at det må utføres med omhu og troskap. Ett menneske kan ikke gjøre alt. Enhver har sin respektive plass og sitt eget arbeid, og må forstå at den måten hver enkelt utfører sitt arbeid på, skal prøves i dommen. JK 233.6