Jesus kommer!
Fullkommenhet på det menneskelige felt, Dag 219
«Derfor skal dere være fullkomne, slik som deres Far i himmelen er fullkommen» (Matt 5,48). JK 232.1
Frelseren visste alt om den menneskelige naturen, og Han sier til hvert eneste menneske: «Derfor skal dere være fullkomne, slik som deres Far i himmelen er fullkommen» (Matt 5,48). Slik Gud er fullkommen i sin sfære, skal menneskene være fullkomne på det menneskelige felt. De som tar imot Kristus tilhører dem som disse oppløftende ordene er talt til: «Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh 1,12). Disse ordene sier oss at vi ikke skal være tilfreds med noe mindre enn den beste og edleste karakteren, en karakter som er dannet etter det guddommelige forbilde. Når vi er i besittelse av en slik karakter, blir livet, troen og den rene religionen et belærende eksempel for andre mennesker. JK 232.2
Men de som venter på en overnaturlig forandring på karakteren uten at de selv gjør noen anstrengelser for å seire over synden, vil bli skuffet. Vi har ingen grunn til å frykte så lenge vi ser på Jesus, ingen grunn til å tvile på at Han helt og fullt kan frelse dem som kommer til Ham. Men vi må konstant være på vakt så ikke vår gamle natur igjen får makt, og fienden setter en snare for oss slik at vi på nytt blir Hans slaver. Paulus sier: «… Så arbeid på deres egen frelse med frykt og beven!» (Fil 2,12), for det er Gud som arbeider i dere. Med våre begrensede evner skal vi være hellige på vårt område, slik Gud er hellig på sitt område. Etter beste evne skal vi la den guddommelige karakterens sannhet, kjærlighet og ypperlighet komme til syne. Slik lakken får et avtrykk av stempelet, skal sjelen ha et avtrykk av Guds Ånd og bevare Kristi bilde. JK 232.3
Vi skal daglig gå frem i åndelig skjønnhet. Våre forsøk på å etterligne det guddommelige forbilde vil ofte mislykkes. Ofte må vi bøye oss ved Jesu føtter og gråte over våre feil og mangler. Men vi skal ikke bli mismodige. Vi skal be mer inderlig, tro mer oppriktig, og med større standhaftighet forsøke på nytt å bli mer lik vår Herre. I det vi mistror vår egen kraft, skal vi stole på Frelserens makt, og takke Gud, vår moralske støtte, Frelser og Herre. JK 232.4