Jesus kommer!

Beseglingen og senregnet, Dag 204

«Likevel, Guds faste grunnvoll står fast, og den har dette seglet: ‘Herren kjenner Sine’, og: ‘Hver den som nevner Kristi navn, skal holde seg borte fra urett’» (2 Tim 2,19). JK 217.1

Før arbeidet er avsluttet og beseglingen av Guds folk er fullbyrdet, skal vi motta utgytelsen av Guds Ånd. Engler fra himmelen vil være midt iblant oss. JK 217.2

Vår himmelske Far krever ikke noe av oss som vi ikke er i stand til å gjennomføre. Han vil at Hans folk skal arbeide alvorlig på å virkeliggjøre Hans plan med dem. De skal be om kraft, forvente kraft, og motta kraft, slik at de kan vokse opp til menn og kvinners fulle mål i Kristus. JK 217.3

Ikke alle medlemmene i en menighet utvikler sin personlige gudfryktighet; derfor forstår de ikke sitt personlige ansvar. De innser ikke at det er deres privilegium og plikt til å oppnå den høye standarden av kristen fullkommenhet. Ser vi frem til senregnet, i full tillit og håp om en bedre dag, når menigheten skal bli utrustet med kraft fra det høye og på den måten bli utrustet for arbeidet? Senregnet vil aldri fornye og styrke de sløve som ikke bruker de evnene som Gud har gitt dem. JK 217.4

Vi er i stort behov av den rene, livgivende atmosfæren som nærer og styrker det åndelige livet. Vi trenger større oppriktighet. Det alvorsfulle budskapet vi formidler til verden skal forkynnes med en intensitet som vil gjøre inntrykk på de vantro, leder dem til å se at Den høyeste samarbeider med oss, og at Han er kilden til vår effektivitet og styrke. JK 217.5

Bruker vi alle våre krefter i forsøket på å bringe de tapte får tilbake til folden? Der er tusener på tusener av uvitende som trenger å bli advart. Be som du aldri har bedt før om Kristi kraft. Be om å bli inspirert av Hans Ånd, så dere kan bli grepet av et ønske om å frelse dem som går på fortapelsens vei. La denne bønnen stige opp til himmelen: «Må Gud være oss nådig og velsigne oss, og må Hans ansikt lyse over oss, Sela, så Din vei kan kjennes på jorden, Din frelse blant alle folkeslag” (Sal 67,2-3). JK 217.6