Jesus kommer!

206/368

Guds segl og dyrets merke, Dag 203

«Bind opp vitnesbyrdet, sett segl for loven hos mine disipler!” (Jes 8,16). JK 216.1

De rettferdige som er i live vil få Guds segl før nådetiden avsluttes. JK 216.2

Guds tegn eller segl åpenbares i helligholdelsen av den syvende dagen som sabbat. Den er Herrens minnesmerke om skapelsen. Dyrets merke er det motsatte av dette, nemlig helligholdelsen av den første dagen i uken. JK 216.3

Å holde søndag hellig er ennå ikke dyrets merke, og vil ikke være det, før befalingen er utstedt som påbyr å tilbe denne avgudssabbaten. Den tid vil komme når denne dagen vil bli en test, men den tiden er ennå ikke kommet. JK 216.4

Ingen har ennå fått dyrets merke. Prøvelsens tid er ennå ikke kommet. Det finnes sanne kristne i alle kristne kirker, og det romersk-katolske kirkesamfunnet er ikke noe unntak. Ingen blir fordømt før de har fått lys og innsett sine forpliktelser overfor det fjerde budet. Men når befalingen går ut som tvinger gjennom den falske sabbaten, og når det høye ropet fra den tredje engelen advarer mennesker mot å tilbe dyret og hans bilde, vil det bli trukket en klar grense mellom det falske og det sanne. Da vil de som fortsetter å overtre Guds lov motta dyrets merke. JK 216.5

Hvis sannhetens lys som åpenbarer sabbaten i det fjerde budet har blitt presentert for deg, og du innser at det ikke er noe grunnlag for å helligholde søndagen, men allikevel fortsetter å holde den, nekter å helligholde sabbaten som Gud kaller «Min hellige dag», så mottar du dyrets merke. Når finner dette sted? Når du adlyder påbudet som pålegger deg å avstå fra arbeid på søndagen og tilber Gud på den dagen, selv om du vet at det ikke finnes et eneste ord i Bibelen som viser at søndagen ikke er noe annet enn en alminnelig arbeidsdag; da samtykker du i å få dyrets merke, og avslår Guds segl. JK 216.6

Om kort tid vil alle som er Guds barn få Hans segl påsatt. Må det bare bli plassert på våre panner! Hvem kan holde ut tanken på å bli forbigått når engelen går frem for å besegle Guds tjenere i deres panner? JK 216.7