Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Kapittel 29—Samarbeid

Når det blir opprettet institusjoner på nye steder, blir det ofte nødvendig å legge ansvar på slike som ikke har fullt kjennskap til enkelthetene i arbeidet. Disse personer arbeider under meget ugunstige forhold, og dersom de og deres medarbeidere ikke har en uselvisk interesse for Herrens institusjon, kommer det til å melde seg forhold som er en hindring for fremgang. VFM3 144.1

Mange mener at den grenen av arbeidet som de tar seg av, bare tilhører dem, og at ingen annen bør ha noe å si angående den. Kan hende disse samme personene er ukyndige når det gjelder de beste metoder for arbeidet. Men hvis noen våger seg til å gi dem råd, føler de seg støtt og blir enda mer oppsatt på å følge sin egen selvstendige dømmekraft. På den annen side finnes det arbeidere som ikke er villige til å hjelpe eller undervise sine medarbeidere. Andre, slike som er uerfarne, vil ikke at andre skal kjenne til deres ukyndighet. De gjør feil på bekostning av en mengde tid og materiell, fordi de er for stolte til å søke råd. VFM3 144.2

Det er ikke så vanskelig å finne årsaken til disse besværligheter. Arbeiderne har vært selvstendige tråder, mens de burde ha betraktet seg som tråder som må veves sammen for å gjøre sitt til at mønsteret blir dannet. VFM3 144.3

Slike ting er til sorg for den Hellige Ånd. Gud vil at vi skal lære av hverandre. En vanhellig selvstendighet bringer oss i en stilling der han ikke kan samarbeide med oss. Med slike forhold er Satan meget tilfreds. VFM3 144.4

Det bør ikke være noen hemmelighetsfullhet, ingen frykt for at andre skal få noe av den kunnskapen som tilhører oss. En slik ånd kan gi årsak til stadig mistanke og tilbakeholdenhet. Ond mistanke og ødeleggende tanker blir næret, og broderkjærligheten dør ut i hjertet. VFM3 144.5

Enhver gren av Guds verk er knyttet til enhver annen gren. Det kan ikke forekomme noe eksklusivt i en institusjon der Gud leder. Han er den som råder over all god tone og dyktighet. Alle riktige metoder har VFM3 144.6

1902 — «Testimonies», VII, side 197—198. sin opprinnelse i ham. Han er den som bringer kunnskap om dette, og ingen bør se på denne kunnskap som noe som utelukkende tilhører en selv. VFM3 144.7

Enhver arbeider bør ha interesse for enhver gren av virksomheten. Dersom Gud har gitt ham fremsyn, evner og kunnskap som kan være til hjelp i noen retning, bør han gi til andre det han selv har tatt imot. VFM3 145.1

All den dyktighet som man ved uegennyttig interesse kan knytte til institusjonen, bør settes inn for å gi den fremgang og gjøre den til et levende, virksomt redskap for Gud. Våre forlag trenger nettopp slike gudhengivne arbeidere som eier talenter og innflytelse. VFM3 145.2

Enhver arbeider kommer til å bli prøvd for å vise om han arbeider for å hjelpe fram Herrens institusjon eller for å tjene sine egne interesser. De som er omvendt, vil daglig gi bevis på at de ikke søker å utnytte de fortrin og den kunnskapen de har oppnådd, til personlig fordel. De innrømmer at et guddommelig forsyn har gitt dem disse fortrinnene, og at de som Herrens redskaper må kunne tjene hans sak ved å gjøre et godt arbeid. VFM3 145.3

Ingen bør arbeide fordi de har lyst til å bli æret og hige etter å være den største. En tro arbeider vil gjøre sitt beste, fordi han på den måten kan herliggjøre Gud. Han vil søke å gjøre bruk av alle sine evner. Han vil utføre sine plikter som for Gud. Hans eneste ønske vil være at Kristus må bli hyllet og bli gjenstand for en fullkommen tjeneste. VFM3 145.4

Arbeiderne bør legge alt inn på å oppnå fordeler for Herrens verk. Når de gjør dette, oppnår de selv styrke og dyktighet. VFM3 145.5