Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Kapittel 28—Guds redskapers hellighet

Det er mange som ikke ser noen forskjell mellom et alminnelig forretningsforetagende, som f. eks. et verksted, en fabrikk eller en kornåker, og en institusjon som særlig er opprettet for å fremme interessene for Guds sak. Men den samme forskjell som Gud innførte i gamle dager mellom det som var innviet og det alminnelige, det hellige og det uinnviede, består den dag i dag. Denne forskjell ønsker han at enhver arbeider i våre institusjoner skal se og ha aktelse for. De som har en stilling i våre forlag, nyter en stor ære. Et hellig verv hviler på dem. De er kalt til å være Guds medarbeidere. De bør verdsette anledningen til en så nær forbindelse med de himmelske redskaper, og de bør føle at de har et stort privilegium ved at de får lov til å vie sine evner, sin tjeneste og sin utrettelige årvåkenhet til Herrens institusjon. De bør være besjelet av et sterkt forsett, av et opphøyet mål, av iver etter å gjøre forlaget til nettopp det som Gud vil det skal være — et lys i verden, et trofast vitne for ham, et minnesmerke om sabbaten fra det fjerde bud. VFM3 142.1

«Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge; han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger. Og han sa til meg: Du er min tjener, du er Israel, på hvem jeg vil åpenbare min herlighet. . . . Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stamme og føre den frelste rest av Israel tilbake; så vil jeg da gjøre deg til hedningenes lys, forat min frelse må nå til jordens ende.» Es. 49, 2—6. Dette er Herrens ord til alle som på noen måte er knyttet til hans utvalte institusjoner. Gud har favorisert dem og ført dem inn i kanaler hvor lyset skinner. De er i hans spesielle tjeneste, og dette må de ikke akte som en liten sak. Deres forståelse av ansvar og gudhengivenhet bør stå i forhold til den stilling de har i et hellig tillitsverv. En tom, nedverdigende tale og en dårlig oppførsel må man ikke gi seg av med. Sansen for stedets hellighet bør skjerpes og utvikles. VFM3 142.2

For dette sitt utvalte redskap har Herren en stadig og våken omsorg. VFM3 142.3

1902 — «Testimonies», VII, side 191—192. Kan hende maskinene går under tilsyn av menn som er dyktige til å bruke dem, men hvor lett kunne det ikke hende at en liten skrue blir glemt eller at en liten del av maskineriet er i uorden, og hvilke ødeleggende følger kunne ikke det få! Hvem har avverget ulykker? Guds engler har overoppsyn med arbeidet. Hvis de som har tilsyn med maskineriet, fikk øynene åpnet, ville de kunne se den himmelske beskyttelse. I ethvert rom i forlaget hvor det blir utført et arbeid, er det et vitne som legger merke til den ånden dette blir gjort ved, og gir akt på den troskap og uegennytte som kommer til syne. VFM3 142.4