Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Samarbeid med Gud

Satans redskaper har stor makt, og Herren oppfordrer sitt folk til å styrke hverandre: «Oppbygg eder på eders høyhellige tro.» VFM3 137.4

I stedet for å samarbeide med Satan bør enhver lære hva det betyr å samarbeide med Gud. I disse trykkende tider har han et verk som skal utføres og som krever den faste frimodighet og tro som gjør oss i stand til å styrke hverandre. Alle trenger til å stå skulder til skulder og hjerte til hjerte som Guds medarbeidere. Hva kunne det ikke i og ved Guds nåde bli utrettet dersom menighetsmedlemmene ville stå sammen om å støtte hans arbeidere, om å hjelpe med sine bønner og sin innflytelse når motløsheten trenger på fra alle sider! Da er det tiden til å arbeide som tro husholdere. VFM3 137.5

I stedet for å gi seg til å kritisere og bebreide bør våre brødre og søstre tale oppmuntrende og tillitsfulle ord angående Herrens redskaper. Gud oppfordrer dem til å oppmuntre hjertene hos dem som bærer tunge byrder, for han arbeider sammen med dem. Han oppfordrer dem til å erkjenne den kraft som holder hans redskap oppe. Vis Herren ære ved at du til det ytterste av dine evner gir det den innflytelse det bør ha. VFM3 138.1

Tal til arbeiderne når du har anledning til det. Tal slike ord som kan gi styrke og inspirasjon. Vi er altfor likegyldige overfor hverandre. Altfor ofte glemmer vi at våre medarbeidere trenger til styrke og oppmuntring. Nøl ikke med å forsikre dem om din interesse og sympati i stunder med særlige vanskeligheter og byrder. Når du søker å hjelpe dem med dine bønner, bør de få vite at du gjør det. Send budskapet fra Gud til arbeiderne ut gjennom rekkene: «Vær frimodig og sterk.» Josva 1, 6. VFM3 138.2

Lederne ved våre institusjoner har den uhyre vanskelige oppgaven på en klok måte å skulle opprettholde orden og disiplin blant de unge som er under deres oppsyn. Medlemmene i menigheten kan gjøre meget for å holde deres hender oppe. Når de unge ikke er villige til å bøye seg for disiplinen innenfor institusjonen, eller når de i tilfelle av uoverens-stemmelse med sine overordnede vil søke å få igjennom sin egen vilje, bør foreldrene ikke blindt gi sine barn medhold og sympatisere med dem. Det ville være bedre, langt bedre for deres barn å lide, bedre for dem å ligge i sine graver enn å bli opplært til å oppføre seg lettsindig mot de prinsipper som danner selve grunnvollen til troskap mot sannheten, mot deres medmennesker og mot Gud. VFM3 138.3

I tilfelle av vanskeligheter med dem som har dem under oppsyn, bør man gå til slike som har myndighet, og få vite hva som er sant. Husk på at de ledende i de forskjellige avdelinger forstår meget bedre enn andre hvilke regler som er nødvendige. Vis tillit til deres avgjørelse og ha aktelse for deres myndighet. Lær barna deres opp til å respektere og hedre dem som Gud har vist aktelse og heder ved å sette dem i betrodde stillinger. VFM3 138.4

Ikke på noen måte kan menighetsmedlemmene mer virkningsfullt støtte de anstrengelser som de ledende i våre institusjoner gjør, enn ved at de gir et eksempel på den rette orden og disiplin i sine egne hjem. Foreldrene må i sin tale og opptreden gi barna et forbilde på hva de ønsker at disse skal være. Renhet i tale og kristelig høflighet må alltid bli opprettholdt. La det aldri komme noen oppmuntring til synd, til ond tale eller ond mistanke. Lær barna og de unge opp til å ha aktelse for seg selv, å være tro mot prinsipper, tro mot Gud. Lær dem å respektere og lyde Guds lov og reglene i hjemmet. Da vil de følge disse prinsipper i sitt liv og etterleve dem i all sin omgang med andre. De vil elske sin neste som seg selv. De vil skape en ren atmosfære, og de vil øve en innflytelse som kan være til oppmuntring for vaklende sjeler på den stien som fører til lykke og til himmelen. VFM3 139.1

Barn som får en slik undervisning, kommer ikke til å bli en byrde eller årsak til bekymring i våre institusjoner. De vil støtte dem som bærer ansvar. Når de får den riktige veiledning, blir de skikket til å fylle betrodde stillinger, og ved forskrift og eksempel vil de stadig hjelpe andre til å gjøre det som er rett. De vil vurdere sine egne evner på en rettferdig måte og gjøre best mulig bruk av sine fysiske, intellektuelle og åndelige krefter. Slike sjeler er rustet mot fristelse. De kan ikke så lett bli overvunnet. Ved Guds velsignelse er slike personligheter lysbærere. Deres innflytelse vil lede til at andre blir opplært til å utøve praktisk kristendom i hverdagslivet. VFM3 139.2

Når menighetsmedlemmene er fylt med kjærlighet til sjeler og er våkne overfor sine privilegier og anledninger, kan de øve en uberegnelig innflytelse til det gode over de unge som er i våre institusjoner. Deres eksempel på troskap i hjemmet, i forretning og i menigheten, den vennlighet og kristelige høflighet som de utviser i samfunnet, sammen med sann interesse for de unges åndelige ve og vel vil gjøre sitt til at karakteren hos disse unge blir slik at de kan utføre en tjeneste for Gud og for sine medmennesker både i dette liv og i det kommende. VFM3 139.3