Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Kapittel 27—Menigheten og forlaget

Medlemmene i en menighet som har et av våre forlag innenfor sitt område, har den ære å ha et av Herrens særskilte redskaper i sin midte. De bør sette pris på denne ære og forstå at den fører med seg et overmåte hellig ansvar. Deres innflytelse og eksempel vil gjøre meget til å hjelpe eller hindre institusjonen i å utføre sin oppgave. VFM3 136.1

Etter hvert som vi nærmer oss den siste krisen, er det av livsviktig betydning at harmoni og enighet råder mellom Herrens redskaper. Verden er full av storm og strid og uoverensstemmelse. Men under ett hode — pavemakten — vil menneskene bli enige om å kjempe mot Gud ved å kjempe mot hans vitner. Denne forening vil bli understøttet av den store opprører. Mens han søker å forene sine redskaper til krig mot sannheten, vil han arbeide for å splitte og spre dem som forsvarer den. Han stifter avind, ond mistanke og baktalelse for å skape disharmoni og splid. Medlemmene i Kristi menighet har makt til å krysse sjelefiendens planer. I en slik tid må de ikke ligge i uoverensstemmelse med hverandre eller med noen av Herrens arbeidere. La det midt i den alminnelig utbredte disharmoni være ett sted hvor harmoni og enighet råder, fordi man gjør Bibelen til veileder i livet. La Guds folk innse at det påhviler dem som et ansvar å bygge opp hans redskaper. VFM3 136.2

Brødre og søstre, det vil glede Herren hvis dere av hjertet begynner å støtte forlaget med deres bønner og deres midler. Be hver morgen og kveld om at Guds rikeste velsignelse må hvile over det. Oppmuntre ikke til kritikk og klage. La ingen knurr eller misnøye komme over deres leper. Husk på at engler hører disse ord. Alle må få anledning til å se at disse institusjoner er etter Guds anvisning. De som nedsetter dem for å fremme sine egne interesser, må gjøre regnskap for Gud. Hans hensikt er at alt i forbindelse med hans verk skal behandles som hellig. VFM3 136.3

Gud ønsker at vi skal be meget mer og tale meget mindre. Inngangen VFM3 136.4

1902 — «Testimonies», VII, side 182—190. til himmelen er fylt med en flom av hans herlighets lys, og han vil la dette lys skinne inn i hjertet hos hver som vil stå i det rette forhold til ham. VFM3 136.5

Enhver anstalt kommer til å få vanskeligheter å kjempe med. Prøvelser blir tillatt for å stille Guds folks hjerter på prøve. Når et av Guds redskaper møter motgang, vil det vise seg hvor stor tro vi har på Gud og på hans verk. I en slik tid må ingen betrakte forholdene i det dårligste lys og gi uttrykk for tvil og vantro. Kritiser ikke dem som bærer byrder av ansvar. Forgift ikke samtalen i deres hjem med kritikk over Herrens arbeidere. Foreldre som er preget av denne kritiske ånd, gir ikke sine barn det som kan gjøre dem vise til frelse. Deres tale gjør sitt til å svekke troen og tilliten ikke bare hos barna, men også hos de eldre. VFM3 137.1

Alle har en viss mangel på aktelse og ærbødighet for hellige ting. Satan vil med den største nidkjærhet slutte seg til kritikerne for å oppelske vantro, misunnelse, avind og uærbødighet. Han er alltid i aktivitet for å besjele menneskene med sin ånd, å slokke den innbyrdes kjærlighet som brødre bør bevare som hellig, å motarbeide tillit og å oppegge til misunnelse, til ond mistanke og til ordstrid. La oss ikke finnes å være hans medarbeidere. Et eneste hjerte som er åpent for hans innskytelser, kan så ut mange misfornøyelsens frø. På den måten kan man utføre et arbeid som vil ha til følge sjelers fordervelse i en grad som ikke helt vil bli åpenbart før på den ytterste store dommens dag. VFM3 137.2

Kristus sier: «Den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp. Ve verden for forførelser! for forførelser må komme; men ve det menneske som forførelsen kommer fra!» Matt. 18, 6. 7. Her blir det lagt et stort ansvar på medlemmene av menigheten. La dem vokte seg så de ikke ved uoppmerksomhet overfor de sjeler som er unge i troen og ved, under Satans tilskyndelse, å så ut tvilens og vantroens såkorn gjør seg skyldige i ødeleggelsen av en sjel. «Gjør rette stier for eders føtter, forat ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet! Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Og gi akt på at ikke noen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke noen bitter rot skal vokse opp og volde mén, og mange bli smittet ved den.» Heb. 12, 13—15. VFM3 137.3