Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Personlig erfaring nødvendig for arbeiderne

Redaktørene av våre tidsskrifter, lærerne ved våre skoler og formennene i våre konferenser trenger alle til å drikke av de rene vannstrømmer fra livsens elv. Alle trenger til å få en fullere forståelse av de ordene Herren talte til den samaritanske kvinnen: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann. ... Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» Joh. 4, 10—14. VFM3 122.5

Vi må gjøre forskjell på Herrens verk og livets alminnelige anliggender. Han sier: «Jeg vil igjen ta meg av deg og smelte ut dine slagger som med lutsalt og skille ut alt ditt bly. Og jeg vil atter gi deg slike dommere som i førstningen og rådsherrer som i begynnelsen; deretter skal du kalles rettferdighetens stad, en trofast by. Sion skal forløses ved rett, og de omvendte der ved rettferdighet.» Es. 1, 25—27. Disse ordene rommer en fylde av betydning. De inneholder en lærdom for alle som sitter i en redaktørs stilling. VFM3 123.1

Det ligger en dyp mening i disse ord av Moses: «Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem. Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn. Da sa Moses til Aron: Dette var det Herren talte om da han sa: På dem som står meg nær, vil jeg åpenbare min hellighet, og for alt folkets åsyn vil jeg forherlige meg.» 3 Mos. 10, 1—3. Dette inneholder en lærdom for alle som arbeider med den litteraturen som går ut fra våre forlagsinstitusjoner. Hellige ting må ikke blandes sammen med det alminnelige. De bladene som har så stor utbredelse, bør inneholde undervisning som er dyrebarere enn den som kommer fram i døgnets alminnelige skrifter. «Hva har halmen å gjøre med kornet?» Jer. 23, 28. Vi ønsker rent korn som er grundig renset. VFM3 123.2

«For så sa seeren til meg da hans hånd grep meg med makt, og han advarte meg mot å vandre på dette folks vei: I skal ikke kalle alt det sammensvergelse som dette folk kaller sammensvergelse, og hva det frykter, skal I ikke frykte og ikke reddes for. Herren, hærskarenes Gud, ham skal I holde hellig, og han skal være eders frykt, han skal være eders redsel. . . . Bind vitnesbyrdet inn, forsegl ordet i mine disipler! ... Til ordet og til vitnesbyrdet! Dersom de ikke sier så, det folk som ingen morgenrøde har.» Es. 8, 11—20. VFM3 123.3

Jeg vil rette alle våre arbeideres oppmerksomhet på det 6. kapitel hos Esaias. Les om den erfaringen Guds profet hadde da han så «Herren sitte på en høy, høy trone, og slepet av hans kåpe oppfylte tempelet. . . . Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene leper, og jeg bor midt iblant et folk med urene leper, og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. Da fløy en av serafene bort til meg med en gloende sten i sin hånd; med en tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine leper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet. Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!» Es. 6, 1—8. VFM3 123.4

Dette er den erfaring som er nødvendig for alle som arbeider i våre institusjoner. Det er fare for at de vil forsømme å opprettholde en levende forbindelse med Gud og ikke bli helliget ved sannheten. Det er grunnen til at de mister forståelsen av sannhetens kraft, mister evnen til å skjelne mellom det hellige og det alminnelige. VFM3 124.1

Mine brødre i ansvarsfulle stillinger, måtte Herren ikke bare salve deres øyne så dere kan se, men inngyte i deres hjerter den hellige oljen som fra de to oljegrenene strømmer gjennom de gylne rørene ned i den gullskålen som forsyner lampene i helligdommen! Måtte han «gi eder visdom og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi eders hjerter opplyste øyne, så I kan forstå hvilket håp det er han har kalt eder til, ... og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror.» Ef. 1,17—19. VFM3 124.2

Gi som tro husholdere Guds folk mat i rette tid. Fremstill sannheten for folket. Arbeid som om hele det himmelske univers betraktet dere. Vi har ingen tid å kaste bort — ikke et øyeblikk. Vi må snart møte viktigere problemer, og det er nødvendig for oss å være skjult i klippekløften forat vi kan se Jesus og bli styrket ved hans hellige Ånd. VFM3 124.3