Veiledning For Menigheten, 3. bd.

85/284

Hensikten med våre skrifter

Våre skrifter har en overmåte hellig oppgave å utføre. De skal på en tydelig og enkel måte gjøre klart det åndelige grunnlaget for vår tro. Overalt er det mennesker som tar sitt standpunkt. De stiller seg alle sammen enten under sannhetens og rettferdighetens banner eller under det banner som er reist av de frafalne makter som kjemper om over-herredømmet. I denne tid skal Guds budskap til verden bli så fremtredende og bli forkynt med en slik kraft at menneskene med sinn og hjerte blir stilt ansikt til ansikt med sannheten. De må bli ledet til å innse dens overlegenhet over de mangfoldige villfarelser som trenger seg fram for om mulig å fortrenge Guds ord for denne alvorlige tid. VFM3 121.3

Den store hensikt med våre skrifter er å opphøye Gud og gjøre menneskene oppmerksomme på de levende sannheter i hans ord. Gud oppfordrer oss til å løfte opp ikke vårt eget banner, ikke denne verdens banner, men hans sannhets banner. VFM3 121.4

1902 — «Testimonies», VII, side 150—160. VFM3 121.5

Det er bare når vi gjør dette, hans hånd kan være med oss og gi oss fremgang. Legg merke til Guds handlemåte med sitt folk i fortiden. Legg merke til at når de holdt hans banner oppe, opphøyet han dem over deres fiender. Men når de i selvopphøyelse vek av fra sin troskap, når de opphøyet en makt og et prinsipp som var i strid med ham, ble de overlatt til å føre over seg selv ulykke og nederlag. VFM3 122.1

Legg merke til Daniels erfaring. Da kallet kom til ham om å stille seg fram for kong Nebukadnesar, nølte han ikke med å anerkjenne kilden til sin visdom. Gjorde dette, at han trofast anerkjente Gud, sitt til å minske Daniels innflytelse ved kongens hoff? På ingen måte. Den var hemmeligheten til hans kraft. Den ga ham gunst i den babyloniske herskers øyne. I Guds navn kunngjorde Daniel de himmelske budskaper med undervisning, advarsel og irettesettelse til kongen, og han ble ikke avvist. Guds arbeidere i dag bør lese Daniels bestemte, frimodige vitnesbyrd og følge hans eksempel. VFM3 122.2

Aldri viser et menneske større dumhet enn når det søker å vinne ros og anerkjennelse i verden ved på en eller annen måte å ofre den troskap og ære som tilkommer Gud. Når vi stiller oss der hvor Gud ikke kan samarbeide med oss, viser det seg at vår styrke er svakhet. Alt som noen gang blir gjort for å gjenopprette Guds bilde i mennesket, skjer fordi arbeideren får sin dyktighet av Gud. Bare hans kraft kan gjenopprette legemet, styrke sinnet og fornye sjelen. I vår forlagsvirksomhet så vel som i enhver annen virksomhet i vårt kristenliv vil sannheten i Kristi ord komme til syne: «Uten meg kan I intet gjøre.» Joh. 15, 5. VFM3 122.3

Gud har gitt menneskene udødelige prinsipper, og for disse kommer enhver menneskelig makt engang til å bøye seg. Han oppfordrer oss til ved forskrift og eksempel å gi verden en demonstrasjon om disse prinsipper. For dem som ærer ham ved å holde seg trofast til hans ord, vil følgen bli herlig. Det betyr meget å holde fast ved prinsipper som kommer til å bestå gjennom evighetene. VFM3 122.4