Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Slik det kunne ha vært

Det har kostet selvfornektelse, selvoppofreise, ubøyelig energi og megen bønn å bringe våre forskjellige misjonsforetagender dit hvor de nå står. Det er fare for at noen av dem som nå kommer inn på handlingens skueplass, vil la seg nøye med å være udyktige, fordi de synes at det ikke lenger er behov for så stor selvfornektelse og flid, så hardt og ubehagelig arbeid som lederne i dette budskapet opplevde. De mener at tidene har forandret seg og at det ikke er nødvendig for dem å komme i så prøvende omstendigheter som falt i manges lodd i budskapets første tid, fordi det nå er flere midler i Guds sak. VFM3 42.4

Men dersom det på det nåværende trinn i vårt verk ble vist den samme flid og selvoppofrelse som i begynnelsen, ville det bli utrettet hundre ganger så meget som tilfellet er i dag. VFM3 43.1

Hvis verket skal gå fram etter den samme handlingsplan som det begynte, må det ikke forekomme noen avskjæring av de moralske resurser. Det må stadig være tilgang på moralsk kraft. Hvis de som nå kommer inn på arbeidsfeltet som arbeidere, føler at de kan slå av på sine anstrengelser, at det ikke er så nøye med selvfornektelse og streng økonomi med penger så vel som med tid, vil verket komme til å gå tilbake. Arbeiderne i denne tid må eie den samme grad av gudsfrykt, energi og iherdighet som lederne hadde. VFM3 43.2

Virksomheten er blitt utvidet slik at den nå strekker seg over et stort område, og tallet på de troende er økt. Likevel er det en stor mangel, for det kunne ha vært utført et større verk hvis den samme misjonsånden var blitt åpenbart som i tidligere tider. Uten denne ånd vil arbeideren bare skade og vanære Guds sak. Verket går i virkeligheten tilbake i stedet for å gå fram, slik som det var Guds hensikt det skulle gjøre. Vi må ikke sammenligne antallet og omfanget av vår virksomhet nå med det det var i begynnelsen. Vi bør heller tenke på hva som kunne ha vært utrettet dersom hver eneste arbeider helliget seg til Gud i legeme, sjel og ånd, slik som han burde ha gjort. . . . VFM3 43.3

Som aldri før bør vi ikke bare be om at arbeidere må bli sendt ut i den store høst, men at vi må få en klar oppfatning av sannheten slik at vi, når sannhetens budbærere kommer, kan ta imot budskapet og nære aktelse for budbæreren. VFM3 43.4

* * * * *

Predikanter og forretningssaker. Evangeliets forkynnere må holde alle timelige og politiske anliggender borte fra sitt embete og bruke all sin tid og alle sine talenter til kristelig virksomhet. — 1902. «Testimonies», VII, side 252. VFM3 43.5

* * * * *

Hvis en predikant blir satt fast på et sted og han får overtilsyn med forretningsanliggender i forbindelse med menighetens arbeid, gagner det ikke hans åndelighet. Å gjøre dette er ikke i samsvar med den bibel- ske plan som vi finner et omriss av i det 6. kapitel i Aposdenes Gjerninger. Studer denne planen, for Gud anbefaler den. Følg ordet. — 1902. «Testimonies», VII, side 252. VFM3 43.6

* * * * *

Den som fremholder livets ord, må ikke dilate at det blir lagt for mange byrder på ham. Han må ta tid til å granske Ordet og til å ransake seg selv. Dersom han nøye gransker sitt eget hjerte og overgir seg til Herren, vil han bedre forstå å gripe de skjulte ting i Gud. — 1902. «Testimonies», VII, side 252. VFM3 44.1

* * * * *

Våre predikanter bør lære å holde seg borte fra forretningssaker og finansielle anliggender. Igjen og igjen er jeg blitt undervist om at dette ikke er predikanters arbeid. De må ikke belastes med forretningsdetaljer, ikke engang når det gjelder byvirksomhet, men de skal være beredt til å besøke steder der det har oppstått interesse for budskapet, og særlig til å være til stede ved våre leirmøter. Når disse møtene blir holdt, bør våre arbeidere ikke tenke at de skal bli i byene for å overta forretnings-anliggender i forbindelse med forskjellige virksomheter i byen. Heller ikke skal de skynde seg med å komme bort fra leirmøtene for å kunne udøre den slags arbeid. De som har ledelsen i våre konferenser, bør finne forretningsmenn til å ta seg av de finansielle detaljer i byvirksomheten. Hvis det ikke finnes slike menn, så må det bli gjort noe for å lære opp menn til å bære disse byrder. — 1902. «Testimonies», VII, side 252, 253. VFM3 44.2

* * * * *

I stedet for å velge det arbeid som er mest behagelig for oss, og unnlate å gjøre et eller annet som våre brødre mener vi burde gjøre, skal vi spørre: «Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?» I stedet for å merke opp den veien som vår naturlige tilbøyelighet tilskynder oss til å følge, bør vi be: «Lær meg, Herre, din vei, og led meg på den jevne sd. »Sal. 27, 11. — 1902, «Testimonies», VII, side 252. VFM3 44.3