Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Enhet i mangfoldigheten

På den annen side må de ledende blant Guds folk være på vakt mot den faren det er å fordømme de metoder som blir fulgt av enkelte arbeidere som Herren leder til å utføre et særskilt arbeid som bare få er skikket til å gjøre. Brødre med ansvar bør være langsomme til å kritisere handlinger som ikke er i full overensstemmelse med deres egne arbeidsmetoder. De må aldri mene at enhver plan skal bære preg av deres egen personlighet. De må ikke være redde for å ha tillit til en annens metoder, for hvis de unnlater å vise tillit til en medarbeider som i ydmykhet og gudhengiven nidkjærhet utfører et spesielt arbeid på den måten Gud har bestemt, hindrer de Guds saks fremgang. VFM3 317.3

Gud både kan og vil bruke noen som ikke har fått en grundig utdannelse i menneskers skoler. Hvis man tviler på hans makt til å gjøre dette, viser det en åpenbar vantro. Det er å begrense allmakten hos ham for hvem ikke noe er umulig. Å, om det var mindre av denne unødvendige, mistroiske forsiktighet! Den fører til at så mange av kreftene i menigheten ikke blir brukt. Den stenger veien slik at den Hellige Ånd ikke kan bruke menneskene. Den gjør at de som er villige og ivrige etter å arbeide liksom Kristus, kommer til å gå ledige. Den holder mange borte fra å tre inn i virksomheten, mens de ville ha blitt dyktige Guds medarbeidere hvis de fikk en rimelig anledning. VFM3 318.1

Da profeten så det ene hjulet inneni det andre samt hvordan de levende vesener sto i forbindelse med dem, syntes han at altsammen var så innviklet og uforståelig. Men mellom hjulene kunne han se den Evige Visdoms hånd, og fullkommen orden er følgen av dens arbeid. Når Guds hånd leder, virker hvert hjul i fullkommen overensstemmelse med hvert av de andre hjulene. Det er blitt åpenbart for meg at menneskelige redskaper er tilbøyelige til å strebe etter for megen makt og selv søker å bestemme virksomheten. De lar Herren Gud, den mektige arbeider, i altfor stor grad komme utenfor når de legger fram sine metoder og planer, og de overlater ikke alt angående verkets fremme til ham. Ingen må et eneste øyeblikk tenke at de selv er i stand til å ta vare på det som tilhører den store «JEG ER». Ved sitt forsyn bereder Gud en vei slik at verket kan bli utført av menneskelige redskaper. Hver mann bør derfor stå på sin post og gjøre sin plikt i denne tid og vise at Gud er hans lærer. VFM3 318.2