Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Kapittel 71—Selvstendighetens ånd

Før jeg forlot Australia, og etterat jeg kom hjem til Amerika, er jeg blitt undervist om at det skal utføres et stort arbeid her i landet. De som var med i verket i begynnelsen, holder på å forsvinne. Bare få av banebryterne i verket er ennå blant oss. Mange av de tunge byrdene som tidligere ble båret av menn med lang erfaring, faller nå på yngre menn. VFM3 316.1

Med denne overføring av ansvar til arbeidere med mer eller mindre begrenset erfaring følger visse farer som vi trenger til å være på vakt overfor. Verden er full av kamp om å være den første. Tilbøyeligheten til å rive seg løs fra medarbeidere, splittelsens ånd, ligger i selve luften vi innånder. Noen betrakter enhver anstrengelse for å innføre orden for å være farlig — en innskrenkning av den personlige frihet, noe vi må frykte som paveveldet. Disse villedede sjeler ser det som en dyd å kunne rose seg av sin frihet til å tenke og handle selvstendig. De sier at de ikke vil rette seg etter noe menneskes pålegg, at de ikke er ansvarlige overfor noe menneske. Jeg er blitt undervist om at Satan gjør særskilte anstrengelser for å lede menneskene til å mene at det er velbehagelig for Gud at de velger sin egen vei uavhengig av råd fra sine brødre. VFM3 316.2

I dette ligger det en avlorlig fare for fremgangen for vårt verk. Vi må være forsiktige og forstandige i vår handlemåte, i harmoni med gudfryktige rådgiveres dømmekraft, for i dette ligger vår sikkerhet og styrke. I motsatt tilfelle kan Gud ikke arbeide med oss og ved oss og for oss. VFM3 316.3

Å, hvor det ville glede Satan om det kunne lykkes for ham å komme inn blant dette folk og skape uorden i virksomheten i en tid da det er nødvendig med en grundig organisasjon, som vil være den sterkeste makt til å holde falske bevegelser utenfor og til å gjendrive påstander som Guds Ord ikke godkjenner. Vi må trekke jevnt i trådene forat ikke noe skal bryte ned det organisasjonsog ordenssystem som ved klokt og VFM3 316.4

1909 — «Testimonies», IX, side 257—261. VFM3 316.5

(Manuskript lest for de delegerte ved Generalkonferensens møte i Washington D. C., den 30. mai 1909.) omhyggelig arbeid er blitt bygd opp. Det må ikke bli gitt frihet til udisiplinerte elementer som gjerne vil ta virksomheten i sine hender i denne tid. Noen har fremholdt den tanken at når vi nærmer oss tidens avslutning, vil ethvert Guds barn opptre uavhengig av enhver religiøs organisasjon. Men Herren har undervist meg om at i dette verket finnes det ikke noe som heter hver manns uavhengighet. Stjernene på himmelen er alle under lov, for hver enkelt av dem påvirker de andre til å gjøre Guds vilje, slik at de i fellesskap følger den lov som bestemmer deres bevegelse. Forat Herrens verk skal kunne gjøre god og sikker fremgang, må hans folk arbeide i fellesskap. VFM3 316.6

Den rykkvise, ustadige fremgangsmåten som blir fulgt av noen som kaller seg kristne, har vi en god fremstilling av i det arbeid som blir utført av sterke, men utemmede hester. Når den ene trekker fremover, trekker den andre i motsatt retning. Når kjøreren roper til dem, styrter den ene fram med et rykk, mens den andre blir stående ubevegelig. Dersom menneskene ikke vil arbeide i fellesskap i dette store og herlige verk for denne tid, vil det oppstå forvirring. Det er ikke noe godt tegn når noen nekter å gå sammen med sine brødre, men foretrekker å opptre på egen hånd. Arbeiderne må eie fortrolighet til de brødre som føler seg fri til å påpeke enhver avvikelse fra riktige prinsipper. Dersom menneskene bærer Kristi åk, kan de ikke trekke hver sin vei. De vil trekke sammen med Kristus. VFM3 317.1

Noen arbeidere trekker med all den styrke Gud har gitt dem, men de har ennå ikke lært at de ikke skal trekke alene. I stedet for å isolere seg bør de trekke sammen med sine medarbeidere. Hvis de ikke gjør det, blir arbeidet deres utført på et uriktig tidspunkt og på en feilaktig måte. De vil ofte motarbeide det som Gud ønsket skulle bli utført, og deres arbeid blir således verre enn spilt. VFM3 317.2