Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Enighet er vårt sterkeste vitnesbyrd

Det er ikke motstand fra verden som stiller oss i den største fare. Det som fører til vår største ulykke og som hindrer Guds sak mest, er det onde som blir nært i hjertet hos slike som bekjenner seg til å tro. Det finnes ingen sikrere måte å svekke vår åndelighet på enn den at vi er misunnelige, mistenksomme overfor hverandre, fulle av dømmesyke og ond mistanke. «Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk; for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er. Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt. Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred. » Jak. 3, 15—18. VFM3 193.4

Harmoni og enighet mellom mennesker med forskjellig sinnelag er det sterkeste vitnesbyrd man kan avlegge om at Gud har sendt sin Sønn til verden for å frelse syndere. Det er vår forrett å kunne avlegge dette vitnesbyrd. Men for å kunne gjøre dette må vi la oss lede av Kristus. Vår karakter må dannes i overensstemmelse med hans karakter, vår vilje må underordne seg hans vilje. Da kan vi arbeide sammen uten noen tanke om sammenstøt. VFM3 194.1

Hvis vi hefter oss ved små uoverensstemmelser, vil det lede til handlinger som ødelegger kristelig fellesskap. La oss ikke tillate at fienden på den måten overlister oss. La oss stadig komme nærmere til Gud og til hverandre. Da skal vi bli som rettferdighetens terebinter plantet av Herren og vannet av livets elv. Og hvor fruktbare vi da skal bli! Har ikke Kristus sagt: «Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt»? Joh. 15, 8. VFM3 194.2

Frelserens hjerte lengter etter at hans etterfølgere skal oppfylle Guds hensikt i hele dens høyde og dybde. De skal være ett i ham, selv om de er spredt over hele verden. Men Gud kan ikke gjøre dem til ett i Kristus dersom de ikke er villige til å gi avkall på sin egen vei for å følge hans vei. VFM3 194.3

Når Kristi bønn fullt ut blir trodd og når dens undervisning blir innført i det daglige liv blant Guds folk, vil det bli forenet handling i våre rekker. Bror vil bli knyttet til bror med Kristi kjærlighets gylne bånd. Guds Ånd alene kan frembringe denne enhet. Han som helliget seg selv, kan hellige sine disipler. Når de er forenet med ham, vil de være forenet med hverandre i den aller helligste tro. Når vi streber etter denne enhet, slik som Gud vil at vi skal strebe etter den, skal vi oppnå den. VFM3 194.4

* * * * *

Det Gud krever, er ikke tallrike institusjoner, store bygninger og utvortes prakt, men harmonisk handling hos et eiendomsfolk, et folk som er utvalt av Gud, dyrebart og innbyrdes enig, mennesker hvis liv er skjult med Kristus i Gud. Hver mann skal stå i sin lodd og på sin plass og øve den rette innflytelse i tanke, ord og handling. Når alle Guds arbeidere gjør dette, men heller ikke før, kommer hans verk til å utgjøre et fullstendig, symmetrisk hele. — 1904 — «Testimonies», VIII, side 183. VFM3 194.5