Veiledning For Menigheten, 3. bd.

Kapittel 45—Ett med Kristus i Gud

Herren kaller på menn med en sann tro og en sunn forstand, menn som ser forskjellen mellom det sanne og det falske. Enhver bør være på vakt, granske og etterleve undervisningen i det 17. kapitel hos Johannes og bevare en levende tro på sannheten for denne tid. Vi behøver den selvbeherskelsen som kan sette oss i stand til å innrette våre vaner slik at de stemmer med Kristi bønn. VFM3 191.1

Den undervisningen jeg har mottatt av En som har myndighet, er at vi skal lære å svare på den bønnen som er gjengitt i det 17. kapitel hos Johannes. Vi skal gjøre denne bønnen til vårt første studium. Enhver evangeliets tjener, enhver arbeider i helsemisjonen, skal lære den vitenskapen som denne bønnen inneholder. Brødre og søstre, jeg ber dere om å gi akt på disse ord og å overveie dem med en rolig, ydmyk, sønderknust ånd og med de sunne krefter i et sinn som er behersket av Gud. De som ikke lærer de lekser denne bønnen inneholder, står i fare for å få en ensidig utvikling som ingen senere utdannelse vil kunne rette på. VFM3 191.2

«Jeg ber ikke for disse alene,» sa Jesus, «men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg, at de alle må være ett, liksom du, Fader, i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, forat verden skal tro at du har utsendt meg. VFM3 191.3

Og den herlighet som du har gitt meg, den har jeg gitt dem, forat de skal være ett liksom vi er ett, jeg i dem, og du i meg, forat de skal være fullkommet til ett, så verden kan kjenne at du har utsendt meg, og elsket dem, liksom du har elsket meg. VFM3 191.4

Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg, være hos meg, forat de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du har elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige Fader! verden har ikke kjent deg; men jeg har kjent deg, og disse har kjent at du har utsendt meg, og jeg har kunngjort dem ditt navn, og VFM3 191.5

1904 — «Testimonies», VIII, side 239—243. jeg vil kunngjøre dem det, forat den kjærlighet hvormed du har elsket meg, skal være i dem, og jeg i dem.» Joh. 17, 20—26. VFM3 191.6

Det er Guds hensikt at hans barn skal holde sammen i enighet. Venter de ikke at de skal bo sammen i den samme himmel? Er Kristus i strid med seg selv? Vil han gi sitt folk fremgang før de får vekk all ond mistanke og all uenighet, før arbeiderne med enig hensikt vier hjerte og sinn og styrke til den oppgaven som er så hellig i Guds øyne? Enighet gir styrke, splittelse svakhet. Når vi er enige med hverandre og arbeider harmonisk sammen for å frelse mennesker, er vi i sannhet «Guds medarbeidere». De som nekter å arbeide i harmoni, vanærer Gud i høy grad. Det gleder sjelefienden å se dem krysse hverandres planer. Slike trenger til å oppelske broderkjærlighet og ømhet i hjertet. Hvis de kunne få vekk det sløret som skjuler fremtiden, og se følgen av sin uenighet, ville det sikkert få dem til å omvende seg. VFM3 192.1