Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Gud ser på karakteren

Vi bør vite hva vi må gjøre for å bli frelst. Mine brødre og søstre, vi må ikke la oss føre med av den populære strøm. Vår oppgave for tiden er å gå ut fra verden og skille oss fra den. Det er den eneste måten vi kan vandre med Gud på, slik som Enok gjorde. Guddommelig innflytelse arbeidet alltid sammen med hans menneskelige bestrebelser. Slik som tilfellet var med ham, blir også vi oppfordret til å ha en sterk, levende, virksom tro. Bare på den måten kan vi være Guds medarbeidere. Vi må enten følge de betingelser som er anvist i Guds Ord, eller vi må dø i våre synder. Vi må vite hvilke moralske forandringer som ved Kristi nåde må forekomme i vår karakter forat vi kan bli skikket til boligene hisset. Jeg sier dere i gudsfrykt at vi står i fare for å leve slik som jødene levde — blottet for Guds kjærlighet og uvitende om hans makt, mens sannhetens flammende lys skinner overalt omkring oss. VM2 168.3

Ti tusen ganger ti tusen kan bekjenne seg til å lyde loven og evangeliet og likevel leve i overtredelse. Menneskene kan på en klar måte fremholde sannhetens krav for andre, mens deres egne hjerter er kjødelige. Man kan elske og praktisere synd i det skjulte. Guds sannhet er kan hende ikke noen sannhet for dem, fordi deres hjerter ikke er blitt helliget ved den. Kjærlighet til Frelseren øver kanskje ikke noen tvingende makt over deres lave lidenskaper. Fortidens historie forteller oss at menn kan inneha hellige stillinger og likevel behandle Guds sannhet på en svikefull måte. De kan ikke løfte opp hellige hender til Gud “uten vrede og uenighet”. Det kommer av at Gud ikke har herredømme over deres sinn. Sannheten er aldri blitt inntrykket på deres hjerter. “Med hjertet tror en til rettferdighet.” Rom. 10, 10. “Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt. ” Mark. 12, 30. Gjør du dette? Mange gjør det ikke og har aldri gjort det. Deres omvendelse har bare vært overflatisk. VM2 169.1

“Er I da oppreist med Kristus,” sier apostelen, “da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd! La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden! ” Kol. 3, 1. 2. Hjertet er menneskets borg. Fra det utgår liv eller død. Før hjertet er renset, er et menneske uskikket til å ha del i de helliges samfunn. Vet ikke Hjertegranskeren hvem det er som dveler i synd og som ikke bryr seg om sin sjel? Har det ikke vært et vitne til de mest lønnlige ting i enhvers liv? Jeg var tvunget til å høre på de ord som noen menn uttalte til kvinner og piker — smigrende ord som ville dåre og forføre. Satan gjør bruk av alle slike midler for å ødelegge sjelene. Noen av dere har kanskje vært hans redskaper, og i så tilfelle må dere møte disse ting i dommen. Englene sa om denne klasse mennesker: “Deres hjerter har aldri vært overgitt til Gud. Kristus er ikke i dem. Sannheten er ikke der. Dens plass er opptatt av synd, bedrag og falskhet. Guds Ord blir ikke trodd og etterlevd. ” VM2 169.2

Den aktivitet som Satan nå benytter seg av til å virke på hjerter og menigheter og nasjoner, burde få alle som gransker profetiene, til å våkne opp. Enden er nær. La våre menigheter stå opp! La Guds kraft til omvendelse gjøre seg gjeldende i hjertet hos det enkelte medlem, så vil vi snart få se dype virkninger av Guds Ånd. Syndsforlatelse er ikke det eneste resultat av Jesu død. Han brakte det uendelige offer, ikke bare forat synden skulle bli tatt bort, men forat menneskenaturen skulle kunne bli gjenopprettet, bli forskjønnet på ny, bli gjenreist fra sine ruiner og bli gjort skikket til å være i Guds nærhet. VM2 169.3

Vi må vise vår tro ved våre gjerninger. Vi må legge mer vinn på å oppnå et større mål av Kristi Ånd, for dette vil være menighetens styrke. Det er Satan som anstrenger seg for å danne et skille mellom Guds barn. Å, hvor lite kjærlighet vi har — kjærlighet til Gud og til hverandre! Når sannhetens ord og ånd bor i hjertet, blir vi skilt fra verden. Sannheten og kjærlighetens uforanderlige prinsipper vil knytte hjerte til hjerte, og styrken i denne forening vil stå i forhold til det mål av nåde og sannhet som vi kan glede oss over. Det ville være godt for enhver av oss å holde speilet opp, Guds kongelige lov, slik at vi kunne se bildet av vår egen karakter der. La oss passe på at vi ikke forsømmer faresignalene og de advarsler som er gitt oss i hans Ord. Dersom de ikke gir akt på disse advarsler og overvinner feil i karakteren, vil disse manglene overvinne dem som ligger under for dem, og de vil gi seg over til villfarelse, frafall og åpenbar synd. Det sinn som ikke blir løftet opp til det høyeste ideal, kommer etter hvert til å miste evnen til å beholde det som det engang har oppnådd. “Den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller. ” 1 Kor. 10, 12. “Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand; men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus.” 2 Pet. 3, 17. 18. VM2 170.1