Veiledning For Menigheten, 2. bd.
Beviset på troskap
Noen vil kanskje påstå at Herren ikke er så nøye i sine krav og at det ikke er deres plikt å holde sabbaten strengt med så store tap eller å innta et standpunkt som vil bringe dem i konflikt med landets lover. Men nettopp her er det prøven kommer, prøven på om vi vil opphøye Guds lov fremfor menneskelige krav. Det er dette som vil skille mellom dem som ærer Gud, og dem som vanærer ham. Her er det vi skal vise vår troskap. Beretningen om Guds handlemåte med sitt folk gjennom alle tider viser at han krever nøye lydighet. VM2 150.3
Da ødeleggelsens engel sto ferdig til å dra gjennom Egypt og sla i hjel den førstefødte både av mennesker og dyr, fikk israelittene befaling om å samle barna i huset og å stryke blod på dørstolpene. Ingen måtte forlate huset, for alle som ble funnet sammen med egypterne, ville bli utryddet sammen med dem. Sett at en israelitt hadde forsømt å sette blodets tegn på døren og sagt at Guds engel likevel ville kunne skjelne mellom hebreerne og egypterne — ville da de himmelske vaktpostene ha stått der for å beskytte dette huset? VM2 150.4
Ødeleggelsens engel vil igjen komme til å gå gjennom landet. Det skal settes et merke på Guds folk, og dette merke består i å holde hans hellige sabbat. Vi må ikke følge vår egen vilje og vår egen avgjørelse og smigre oss med at Gud vil gå med på våre betingelser. Gud prøver vår tro ved å gi oss noe å gjøre i forbindelse med hans inngrep til beste for oss. På dem som holder seg til betingelsene, vil hans løfter bli oppfylt. Men alle som våger å vike av fra hans undervisning for å følge en vei de selv velger, kommer til å bli utryddet sammen med de gudløse når hans straffedommer hjemsøker jorden. VM2 150.5
Dersom foreldre tillater at barna deres får en oppdragelse sammen med verden, og gjør sabbaten til en alminnelig hverdag, kan Guds segl ikke bli satt på dem. Barna omkommer da sammen med verden. Og vil deres blod da ikke komme til å hvile på foreldrene? Men dersom vi med troskap lærer barna våre Guds bud og leder dem til å underkaste seg foreldrenes myndighet og så i tro og med bønn overlater dem til Gud, vil han samarbeide med våre bestrebelser. Det har han lovt. Og når en gang den susende svøpen farer gjennom landet, vil de sammen med oss kunne finne skjul i Herrens hemmelige paulun. VM2 151.1