Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Skolegang på sabbaten

Noen av vårt folk har sendt barna sine til skolen på sabbaten. De har ikke vært nødt til det, men skolemyndighetene gjorde innsigelser mot å ta imot barn som ikke var til stede seks dager. I noen av disse skolene blir det undervist ikke bare i alminnelige skolefag, men også i forskjellig slags arbeid. Og til slike skoler har de som bekjenner seg til å holde sabbaten, sendt sine barn. Noen foreldre har prøvd å forsvare sin handlemåte ved å sitere Kristi ord om at det er tillatt å gjøre godt på sabbaten. Men det samme argument kunne brukes for at menneskene kan arbeide på sabbaten, fordi de må tjene til det daglige brød for sine barn. Og det er ingen grense, ingen skillelinje som viser hva som bør gjøres og hva som ikke bør gjøres. VM2 149.3

Hadde disse brødre hatt en større grad av åndelighet, og hadde de innsett de bindende krav i Guds lov, slik som enhver av oss bør innse det, ville de ha kjent sin plikt og ikke vandret i mørket. Det var svært vanskelig for dem å se hvordan de kunne gå fram på annen måte. Men Gud spør ikke etter vårt behag når det gjelder hans befalinger. Han venter at vi er lydige mot budene og at vi lærer våre barn dem. Vi har Abraham, de troendes far, som eksempel foran oss. Himmelens Gud sier: “Jeg har utvalt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg etter Herrens vei.” 1 Mos. 18,19. Dette var grunnen til at Gud uttalte så store velsignelser over ham og hans etterkommere. VM2 149.4

Våre brødre kan ikke vente Guds velbehag når de lar sine barn stå der hvor det er umulig for dem å lyde det fjerde bud. De bør søke å treffe en ordning med myndighetene slik at barna kan bli fritatt for å gå på skolen på den syvende dag. Dersom dette ikke lykkes, er det deres klare plikt å lyde Guds krav hva det enn måtte koste. VM2 150.1

På visse steder i Mellom-Europa er folk blitt dømt til bøter og fengsel fordi de ikke sendte barna sine på skolen på sabbaten. På et sted hendte det etterat en bror tydelig hadde forklart sin tro, at en lovens håndhever kom til hans dør og tvang barna til å gå på skolen. Foreldrene ga dem en bibel i stedet for de vanlige skolebøkene, og barna brukte tiden til å lese i den. Men hvor som helst det lar seg gjøre, bør vårt folk opprette egne skoler. Dersom dette ikke kan la seg gjøre, bør de snarest mulig flytte til et sted der de kan få frihet til å holde Guds bud. VM2 150.2