Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Skal vi gjenta Israels erfaring?

Bare ganske få av dem som har tatt imot lyset, utfører den oppgaven som er lagt i deres hender. Det er få menn som har en ubøyelig troskap, slike som ikke tenker på makelighet, bekvemmelighet eller på selve livet, og som går på hvor som helst de kan finne en åpning der de kan trenge igjennom med sannhetens lys og forsvare Guds hellige lov. Men de synder som hersker i verden, er kommet inn i menighetene og i hjertene til dem som gjør krav på å være Guds eiendomsfolk. Mange som har tatt imot lyset, øver en innflytelse som demper frykten hos verdslige mennesker og hos navnkristne. VM2 129.2

Til og med blant dem som bekjenner seg til å vente på Herren, finnes det noen som elsker verden. Det er dem som higer etter rikdom og ære. Det er denne klasse mennesker Kristus skildrer der han sier at Guds dag skal komme som en snare over alle som bor på jorden. Denne verden er deres hjem. De gjør det til sin oppgave å samle seg jordiske skatter. De bygger kostbare boliger og utstyrer dem med alle gode ting. De tenker på klær og på å tilfredsstille appetitten. De ting som finnes i verden, er deres avguder. Disse tingene kommer inn mellom sjelen og Kristus, og de alvorlige og fryktelige realiteter som samler seg omkring oss, ser de bare uklart og oppfatter dem svakt. Den samme ulydighet og svikt som viste seg i den jødiske menighet, har i en høyere grad kjennetegnet det folk som har hatt dette store lyset fra himmelen i de siste advarende budskaper. Skal vi la Israels historie bli gjentatt i vår erfaring? Skal vi på samme måte som disse ødsle med våre anledninger og privilegier helt til Gud lar undertrykkelse og forfølgelse komme over oss? Skal det arbeid som kunne ha vært utført under fredelige og forholdsvis gode tider, ligge der ugjort til det må utføres i mørke dager og under trykket av prøvelser og forfølgelser? VM2 129.3

Det er en fryktelig stor skyld menigheten er ansvarlig for. Hvorfor gjør ikke de som har lyset, alvorlige anstrengelser for å bringe dette lyset ut til andre? De ser at enden er nær. De ser skarer av mennesker som daglig overtrer Guds lov, og de vet at disse sjelene ikke kan bli frelst i overtredelse. Likevel interesserer de seg mer for sitt håndverk, sine jordeiendommer, sine hus, sin forretning, sine klær og sine bord enn for de menneskesjelene som de skal stå ansikt til ansikt overfor i dommen. Folk som gir seg ut for å lyde sannheten, sover. De kunne ikke ta det med ro, slik som de gjør det nå, dersom de var våkne. Deres kjærlighet til sannheten holder på å dø ut i deres hjerter. Deres eksempel er ikke slik at det vil overbevise verden om at de har sannheten fremfor ethvert annet folk på jorden. Nettopp i den tid da de burde være sterke i Gud og ha en daglig, levende erfaring, er de svake og nølende og stoler på hjelp fra predikantene, mens de burde tjene andre med sinn og sjel og røst og penn og tid og penger. VM2 130.1