Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Ha gode tanker om andre

Når vi lytter til en nedsettende bemerkning om vår bror, tar vi del i en slik krenkelse. På spørsmålet: “Herre, hvem skal bo i ditt telt r` Hvem skal bygge på ditt hellige berg? ” svarte Salmisten: “Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte, som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin neste ondt og ikke fører skam over dem som står ham nær.” Sal. 15, 1-3. VM2 18.1

Vi ville kunne unngå en uendelighet av sladder dersom alle ville tenke over at den som forteller ham om andres feil, vil, når anledningen gis, også fritt omtale hans egne feil til andre. Vi bør forsøke å tenke godt om alle mennesker, særlig om våre brødre, inntil vi blir nødt til å tenke annerledes. Vi må ikke være snare til å tro på onde rykter. Disse er ofte en følge av misunnelse eller misforståelse, eller kanskje de skyldes overdrivelse eller en delvis tilsløring av sannheten. Har avind og mistanke først fått innpass, vil de spre seg som dun for vinden. Dersom en bror kommer på avveier, da er det tid for deg til å vise din sanne interesse for ham. Gå til ham i vennlighet, be med ham og for ham mens du tenker på den uendelige pris Kristus har betalt for hans gjenløsning. På denne måten kan du kanskje frelse en sjel fra døden og skjule en mangfoldighet av synder. VM2 18.2

Et blikk, et ord eller kanskje bare et tonefall i stemmen kan være fylt med en usannhet, og lik en hvesset pilespiss kan det trenge seg inn i et eller annet hjerte og forårsake et sår som ikke lar seg lege. På denne måten kan man rette en tvil eller en irettesettelse mot en som Gud hadde til hensikt å utføre et godt verk i, og følgen blir at vedkommendes innflytelse blir undergravd, og den nytten han kunne gjøre, blir ødelagt. Blant visse dyrearter kan vi legge merke til at dersom et av dyrene blir såret og faller, blir det øyeblikkelig angrepet og revet i stykker av de andre. Menn og kvinner som bærer kristennavnet, nærer også ofte den samme grusomme ånd. De legger for dagen en fariseisk iver etter å stene andre som er mindre skyldige enn de selv. Det er noen som peker på andres feil og misgrep for å avlede oppmerksomheten fra de feilene de selv har eller for å bli lovprist for stor nidkjærhet for Gud og menigheten. VM2 18.3