Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Legeutdannelsen

Det er mange som ikke vil velge legekallet som sin livsgjerning fordi de innser hvor prøvende pliktene er, og hvor få anledninger en lege har til å bli fri for bekymringer til og med på sabbaten. Men den store fiende søker alltid å ødelegge det verk Guds hender har gjort, og det er nødvendig med kultiverte og intelligente menn for å kunne bekjempe hans grusomme makt. Det er trang til at flere menn av den rette slags helliger seg til dette kall. Det bør gjøres grundige anstrengelser for å overtale menn som er skikket til det, til å utdanne seg for dette arbeid. De bør være menn som har en karakter grunnfestet i Guds Ords opp-høyde prinsipper — menn som eier en naturlig energi, styrke og iver, som vil sette dem i stand til å nå fram til en høy grad av dyktighet. Ikke hvem som helst kan bli en dyktig lege. Det er mange som har tatt på seg pliktene i dette kall uten at de i enhver retning var forberedt for det. De har ikke den nødvendige kunnskap, og heller ikke har de den dyktighet og takt, den omhu og intelligens som er en nødvendig betingelse for fremgang. VM2 121.1

En lege kan gjøre et meget bedre arbeid dersom han eier fysisk styrke. Dersom han er sykelig, kan han ikke tåle det slitsomme arbeid som dette kallet fører med seg. En mann med en svak konstitusjon eller dårlig fordøyelse, eller en som ikke fullt ut kan beherske seg, kan ikke bli skikket til å ha med alle slags sykdommer å gjøre. Man bør være svært forsiktig så man ikke oppmuntrer slike som ville kunne gjøre nytte i en eller annen mindre ansvarsfull stilling, til med stor omkostning av tid og penger å studere medisin, når det ikke er noe rimelig håp om at de vil kunne gjøre fremgang. VM2 121.2

Noen er blitt valt ut som menn som kunne bli dyktige leger, og de er blitt oppmuntret til å få en legeutdannelse. Men en hel del av dem som begynte sine legestudier som kristne, lot ikke den guddommelige lov få en fremskutt plass. De ga avkall på prinsipper og mistet sin forbindelse med Gud. De følte at de, når de sto alene, ikke kunne holde det fjerde bud og utsette seg for hån og forakt av de ærgjerrige og verdenskjære, de lettsindige, skeptikerne og fritenkerne. Den slags forfølgelse var de ikke forberedt på å møte. De traktet etter å nå høyere opp i verden, og de snublet på vantroens mørke fjell og ble upålitelige. De møtte fristelser av enhver art, og de hadde ikke kraft til å stå imot. Noen av dem er blitt uærlige, listige og slue i sine planer og er blitt skyldige i alvorlige synder. VM2 121.3

I denne tid er det fare for enhver som begynner å studere medisin. Ofte er lærerne verdsligvise menn, og de andre studerende er vantro som ikke tenker på Gud. Den kristne studenten står da i fare for å bli påvirket av disse religionsfiendtlige omgivelser. Likevel har noen gått igjennom de medisinske studier og holdt fast på prinsippene med troskap. De ville ikke ta del i studiene på sabbaten, og likevel har de vist at man kan gjøre seg dyktig til å ta vare på en leges plikter uten å skuffe dem som har gitt dem pengehjelp til å skaffe seg en utdannelse. På samme måte som Daniel har de opphøyet Gud, og han har bevart dem. Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville følge de hedenske skikker ved det kongelige hoff. Han ville ikke spise av kongens kostelige mat eller drikke hans vin. Han så opp til Gud for å få styrke og nåde, og Gud ga ham visdom og dyktighet og kunnskap fremfor drømmetyderne, åndemanerne og sannsigerne i riket. På ham ble løftet gjort til virkelighet: “Dem som ærer meg, vil jeg ære.” VM2 122.1

Den unge lege har adgang til Daniels Gud. Ved guddommelig nåde og kraft kan han bli dyktig i sitt kall, på samme måte som Daniel var i sin opphøyde stilling. Men det er ikke riktig å gjøre den vitenskapelige forberedelse til det aller viktigste, mens man forsømmer religiøse prinsipper som hører med til selve grunnlaget for en heldig praksis. Mange blir hyllet som dyktige menn i sitt kall, mens de håner den tanken at de kunne trenge til å sette sin lit til Jesus for å få visdom i sitt arbeid. Men hvor meget større dyktighet disse menn som setter sin lit til sin vitenskapelige erkjennelse, ville kunne oppnå dersom de var opplyst av himmelens lys! Hvor meget større kraft de ville kunne få, og hvor mer tillitsfullt de ville kunne ta seg av vanskelige tilfelle. Den mannen som er inderlig knyttet til den store guddommelige Lege for sjel og legeme, har himmelens og jordens hjelpemidler til rådighet. Han kan arbeide med en visdom, en urokkelig nøyaktighet som den gudløse ikke kan råde over. VM2 122.2