Veiledning For Menigheten, 2. bd.

En høytidelig advarsel

Den undervisning Frelseren ga disiplene, ble gitt til gagn for hans etterfølgere gjennom alle tider. Da han sa: “Vokt eder”, tenkte han på dem som levde like før tidens avslutning. Det er vår oppgave, hver for seg, å nære den Hellige Ånds kostelige dyder i hjertet. VM2 14.2

Satan arbeider med en aldri sviktende iver og største energi for å dra Kristi bekjennende etterfølgere inn i sine rekker. Han virker “med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt”. 2 Tess. 2, 10. Men Satan er ikke den eneste arbeider som støtter mørkets rike. Enhver som oppmuntrer til synd, er en frister. Enhver som etterligner den store forfører, blir hans hjelper. De som bruker sin innflytelse til å støtte en ond gjerning, utfører i virkeligheten trellearbeid for ham. VM2 14.3

Handlinger åpenbarer prinsipper og motiver. Den frukt som viser seg hos mange som bekjenner seg til å være planter i Herrens vingård, viser seg bare å være torner og tistler. Kan hende en hel menighet godkjenner noen av sine medlemmers feilaktige handlemåte, men en slik godkjenning er ikke noe bevis for at det feilaktige er riktig. Man kan ikke få vindruer av tornebusker. VM2 14.4

Dersom noen som bekjenner seg til å tro den nærværende sannhet, kunne forstå sin virkelige stilling, ville de oppgi håpet om Guds nåde. De har med hele sin innflytelse stått sannheten imot, de har stått i strid mot advarselens røst, i strid mot Guds folk. De har utrettet Satans verk. Mange er blitt så forblindet av hans forførelser at de aldri kommer til å overvinne det. Et slikt frafall kan ikke finne sted uten å føre til at mange sjeler går fortapt. VM2 14.5

Menigheten har fått advarsel på advarsel. Guds folks plikter og farer er tydelig blitt åpenbart. Men det verdslige element har vist seg å være for sterkt for dem. Vaner, skikker og moter som leder sjelen vekk fra Gud, har i årevis vunnet terreng til tross for den Hellige Ånds advarsler og overtalelser, inntil deres veier til sist er blitt rette i deres egne øyne, slik at de bare med vanskelighet kan høre Åndens stemme. Ingen kan si hvor langt han vil kunne gå i synd når han først har overgitt seg i den store forførers vold. Satan for inn i Judas Iskariot og fikk ham til å forråde sin Herre. Satan fikk Ananias og Saffira til å lyve mot den Hellige Ånd. De som ikke helt har overgitt seg til Gud, kan bli ledet til å gjøre Satans gjerning, mens de roser seg av å være i Kristi tjeneste. VM2 15.1

Brødre og søstre, jeg formaner dere: “Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv! ” For å kunne holde den kristne kjærlighets varme og renhet ved like er det nødvendig med en stadig ny forsyning av Kristi nåde. Har dere gjort bruk av ethvert middel til “at eders kjærlighet ennå må bli alt rikere og rikere” “forat I må kunne dømme om de forskjellige ting” og bli “fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov”? 2 Kor. 13, 5; Fil. 1, 9-11. VM2 15.2

Mange som burde ha holdt fast på rettferdighet og sannhet, har gitt til kjenne en svakhet og ubesluttsomhet som har oppmuntret Satan til angrep. De som ikke vokser i nåden, de som ikke søker å nå det høyeste guddommelige mål, vil bli overvunnet. VM2 15.3