Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Budskapet i Es. 58

Jeg kan ikke for sterkt oppfordre alle menighetsmedlemmer, alle som er sanne misjonærer, alle som tror den tredje engels budskap, alle som holder sin fot tilbake fra sabbaten, til å betrakte budskapet i det 58. kapitel hos Esaias. Det veldedighetsarbeid som blir påbudt i dette kapitel, er den oppgaven Gud krever at hans folk skal utføre i denne tid. Det er et arbeid etter hans egen anvisning. Vi behøver ikke være i tvil om hvor budskapet passer og om tiden da det nøye skal bli oppfylt, for vi leser: “Sønner av deg skal bygge opp igjen ruinene fra gammel tid; grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise, og de skal kalle deg murbrudds tilmurer, den som setter veier i stand, så folk kan bo i landet. ” Vers 12. Guds minnesmerke, den syvende dag, sabbaten, tegnet på hans arbeid da han skapte verden, er blitt fjernet av syndens menneske. Guds folk må utføre et spesielt arbeid med å utbedre det brudd som er gjort i Guds lov. Jo mer vi nærmer oss enden, desto mer påtrengende nødvendig blir dette arbeid. Alle som elsker Gud, vil vise at de bærer hans tegn ved at de holder hans befalinger. De setter veiene i stand så folk kan bo i landet. Herren sier: “Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, ... da skal du glede deg i Herren, og jeg vil la deg fare fram over landets høyder. ” 13. 14. vers. Et sant helsemisjonsarbeid er således uatskillelig knyttet til det å holde Guds befalinger, og av dem er sabbaten spesielt omtalt fordi den er det særskilte minne om Guds skapermakt. Å helligholde den hører sammen med den oppgaven å gjenopprette Guds moralske bilde i mennesket. Dette er den tjeneste Guds folk skal utrette i denne tid. Når menigheten utfører denne tjenesten på rette måte, kommer den til å få rike velsignelser. VM2 401.2

Vi som tror på Kristus, trenger til større tro. Vi trenger til å bli mer inderlige i bønnen. Mange undrer seg over hvorfor deres bønner er så blottet for liv, deres tro så svak og vaklende, deres kristelige erfaring så mørk og uviss. Har vi ikke fastet, sier de, og har vi ikke ydmyket oss for hærskarenes Herres åsyn? I det 58. kapitel hos Esaias har Kristus vist hvordan dette forhold kan endres. Han sier: “Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? Mon ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus — når du ser en naken, at du da kler ham og ikke drar deg bort fra den som er ditt eget kjød? ” 6. 7. vers. Dette er den resepten Kristus har foreskrevet for den forsagte, tvilende, skjelvende sjel. La de sorgfulle, de som går i sørgeklær for Herrens åsyn, stå opp og hjelpe en eller annen som trenger hjelp. VM2 401.3