Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Overlessede hustruer og mødre

En kvinne gjør seg selv og sin familie en alvorlig urett når hun utretter både sitt eget og de andres arbeid — når hun henter ved og vann og til og med tar øksen for å hogge ved, mens hennes mann og hennes sønner sitter ved ovnen og har det hyggelig og makelig. Det har aldri vært Guds mening at hustruer og mødre skulle være slaver for sin egen familie. Mangen mor er overlesset med bekymringer, mens barna ikke blir oppdratt til å ta del i de byrder som hører hjemmet til. Følgen er at hun blir gammel og dør for tidlig og må forlate barna nettopp når de mest trenger en mor til å lede deres uerfarne føtter. Hvem har skylden for dette? VM2 39.3

Mennene bør gjøre alt som står i deres makt for å spare hustruen for bekymringer og gjøre henne glad og lykkelig. Aldri bør de la barna oppelske lediggang, for snart kan den bli til en vane for dem. Når de ikke er opptatt med nyttig arbeid, blir deres evner og krefter enten svekket eller også blir de brukt til det som er ondt. VM2 39.4

Det du trenger til, min bror, er aktiv bevegelse. Hvert trekk i ditt ansikt og hver åndsevne hos deg gir fingerpek om dette. Du liker ikke hardt arbeid, og heller ikke synes du om å tjene ditt brød i ditt ansikts sved. Det er nettopp den planen Gud har lagt for vår livsøkonomi. VM2 39.5

Du lar være å gjøre ferdig det du begynner på. Du har ikke lært deg opp til regelmessighet. System er av inngripende betydning. Gjør bare en ting av gangen, gjør den grundig og gjør den ferdig før du tar fatt på noe nytt. Du bør stå opp på en bestemt tid om morgenen, du bør ha bestemte tider til bønn og til måltider. Det er mange som kaster bort mange kostbare timer i sengen fordi det tilfredsstiller deres naturlige tilbøyelighet, og det synes å være anstrengende for dem å gjøre noe annet. Dersom en time blir kastet bort om morgenen, er den for evig tapt. Vismannen sier: “Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård, og se, den var helt overgrodd med tistler; nestler skjulte dens bunn, og steingjerdet om den var revet ned. Og jeg, jeg ble det var, jeg ga akt på det; jeg så det og tok lærdom av det: [Sier du:] La meg ennå sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile — så kommer armoden over deg som en landstryker, og nøden som en mann med skjold. ” Ord. 24, 30-34. VM2 40.1

De som på noen måte gir seg ut for å være gudfryktige, bør smykke den lære de bekjenner seg til, og ikke la sannheten bli hånt på grunn av deres selvmotsigende handlemåter. “Bli ingen noe skyldig, uten det å elske hverandre!” sier apostelen. Rom. 13, 8. Du bør nå, bror, gjøre alvorlige anstrengelser for å rette på dine sløvhetsvaner og benytte tiden. La verden få se at sannheten har fått gjennomføre en fornyelse i ditt liv. VM2 40.2