Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 62—Skolehjem

Mens de unge oppholder seg ved våre høyskoler, er mange av dem unndratt den mildnende og hemmende innflytelse som ble øvd over dem i familiekretsen. Akkurat i den tiden av deres liv da de trenger et årvåkent tilsyn, kommer de vekk fra foreldrenes myndige innflytelse og autoritet og lever sammen med et stort antall jevnaldrende med forskjellige karakterer og livsvaner. Noen av disse har ikke lært lydig-het i barndommen og er overflatiske og lettsindige. Andre har vært holdt under for streng tukt, og når de kom rett fra dem som kanskje holdt tøylene for stramt, har de hatt en følelse av at de nå fritt kunne gjøre alt de hadde lyst til. De forakter selve tanken om tvang. Omgangen med slike øker i høy grad farene for de unge. VM2 347.1

Våre skolehjem er blitt opprettet i den hensikt at vår ungdom ikke skulle være overlatt til å fare hit og dit og bli utsatt for onde innflytelser som det er nok av overalt, men at det så vidt mulig kan være en hjemlig atmosfære så de kan bli bevart fra fristelsen til å leve et umoralsk liv, og at de må bli ledet til Jesus. Familien i himmelen er en fremstilling av hva familien på jorden burde være. Og våre skolehjem, hvor så mange unge samles og søker å berede seg til en tjeneste for Gud, bør mest mulig nærme seg det guddommelige mønster. VM2 347.2

Lærere som blir ansatt til å ha oppsyn med disse hjem, bærer alvorsfulle ansvar. De skal nemlig være i fedres og mødres sted og vise interesse for elevene, for hver enkelt, slik som foreldre viser interesse for sine barn. De forskjellige slags karakterelementer som finnes hos de unge som de er satt til å ta seg av, bringer dem megen bekymring og mange tunge byrder, og det er nødvendig med takt og stort tålmod for å kunne rettlede slike som har tatt skade på sinnet ved en dårlig oppdragelse. Lærerne behøver stor dyktighet til å lede. De må være prinsippfaste, men likevel forstandige og ømme, og de må forene kjærlighet og kristelig sympati med disiplin. De bør være bedende menn og VM2 347.3

1900 — “Testimonies”, VI, side 168-175. kvinner med tro og visdom. De bør ikke åpenbare en streng, ubøyelig verdighet, men ferdes sammen med de unge, bli ett med dem i deres gleder og sorger så vel som i deres regulære daglige sysler. Villig, kjærlig lydighet vil i alminnelighet bli frukten av en slik fremgangsmåte. VM2 347.4