Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 61—Ord fra en guddommelig lærer

I nattens timer var jeg til stede i en stor forsamling, der spørsmålet om utdannelse opptok tankene hos alle som var samlet. Mange kom med innvendinger mot å forandre arten av den utdannelse som lenge hadde vært på mote. En som lenge hadde vært lærer, holdt på å tale til folket. Han sa: “Spørsmålet om utdannelse bør interessere hele syvendedags-adventistenes menighet. Avgjørelsen angående karakteren av arbeidet i våre skoler bør ikke helt bli overlatt til skoleforstandere og lærere. ” VM2 343.1

Noen var svært ivrige for at man skulle lese vantro forfattere og anbefalte nettopp de bøkene som Herren hadde fordømt, og som derfor på ingen måte bør godkjennes. Etter megen alvorlig samtale og diskusjon måtte vår Lærer fram. Han tok de bøkene som de så alvorlig hadde forsvart som om de var av vesentlig betydning for en høyere utdannelse, og så sa han: “Finner dere hos disse forfattere stemninger og prinsipper som gjør at man ganske trygt kan legge dem i elevenes hender? Menneskesinnet blir lett betatt av Satans løgn. Og disse verkene skaper en avsmak for betraktningen av Guds Ord, som vil sikre dem som tar imot det, evig liv dersom man tar imot det og setter pris på det. Dere er vanemennesker og bør huske på at riktige vaner er velsignelse både når det gjelder virkningen på deres egen karakter og når det gjelder deres innflytelse over andre til det som er godt. Men feilaktige vaner som engang er blitt grunnfestet, øver en despotisk makt og fører sinnet i trelldom. Dersom dere aldri hadde lest et ord i disse bøkene, ville dere i dag ha vært langt bedre i stand til å forstå Boken som fremfor alle andre er verd å studere, og som gir det eneste riktige begrepet om en høyere utdannelse. VM2 343.2

“Den kjensgjerning at det har vært alminnelig skikk å føre disse forfatterne inn blant deres lærebøker, og at denne skikken er grå av VM2 343.3

1900 — “Testimonies, VI, side 162-167. alderdom, er ikke noe argument for at det er riktig. Det at disse bøkene har vært i bruk i lang tid, er ikke nødvendigvis en anbefaling for at de er gode eller betydningsfulle. De har ført tusener dit hvor Satan førte Adam og Eva — over mot kunnskapens tre, som Gud har forbudt oss å spise av. De har fått den som studerer, til å gi avkall på å granske Skriftene av hensyn til en studielinje som ikke er av vesentlig betydning. Dersom elever som har fått en slik utdannelse, noen gang skal bli skikket til å arbeide for sjeler, må de glemme meget av det de har lært. De kommer nok til å innse at det er en vanskelig oppgave å glemme dette, fordi forkastelige forestillinger har slått røtter i deres sinn på samme måte som ugress i en hage, og som følge av dette er det noen som aldri blir i stand til å skjelne mellom rett og galt. Det gode og det onde er blitt blandet sammen i deres utdannelse. Ansikter av mennesker er blitt opphøyet for dem forat de skal betrakte dem, og menneskelige teorier er blitt fremhevet, slik at når de prøver på å undervise andre, blir det lille grann sannhet de er i stand til å gjengi, blandet med menneskers meninger, uttalelser og råd. Ord fra menn som gir vitnesbyrd om at de ikke eier noen praktisk kunnskap om Kristus, bør ikke få plass i våre skoler. De vil være en hindring for en riktig utdannelse.” VM2 343.4

“Dere har den levende Guds ord, og dersom dere bare vil be om den Hellige Ånds gave til å gjøre dette ord til en kraft for dem som tror og lyder, kan dere få den. Den Hellige Ånds oppgave er å veilede til hele sannheten. Når dere med hjerte, sinn og sjel helt og fullt stoler på den levende Guds ord, vil forbindelseslinjen være uhindret. Dyp, alvorlig gransking i Ordet under den Hellige Ånds ledelse vil gi dere frisk manna, og den samme Ånd vil gjøre bruken av det virkningsfullt. Den anstrengelse de unge gjør for å opptukte sinnet til å trakte etter høye og hellige mål, vil bli belønnet. De som gjør iherdige anstrengelser i denne retning og pålegger sinnet den oppgave å fatte Guds Ord, er skikket til å være Guds medarbeidere.” VM2 344.1

“Det er noen lærere som blir anerkjent av verden, men som Gud ikke kan godkjenne som pålitelige instruktører. De forkaster Bibelen og anbefaler vantro forfattere, som om disse fremholdt de oppfatninger som bør flettes inn i karakteren. Hva kan dere vente når den slags sæd blir sådd? Ved å lese disse forkastelige bøker blir sinnet så vel hos lærere som hos elever fordervet, og fienden sår sitt ugress. Annerledes kan det ikke bli. Når man drikker av en uren kilde, får man gift inn i organismen. Uerfarne unge mennesker som gjennomgår et slikt studium, tar imot inntrykk som leder tankene inn i kanaler som virker drepende på gudsfrykten. Unge som er blitt sendt til våre skoler, har lært av bøker som man mente var ufarlige, fordi de ble brukt og anbefalt i verdslige skoler. Men fra de verdslige skolene, som på den måten er blitt fulgt, har mange elever gått ut som fritenkere nettopp på grunn av at de har studert disse bøkene.” VM2 344.2

“Hvorfor har dere ikke opphøyet Guds Ord over ethvert menneskelig produkt? Er det ikke nok når man holder seg til Opphavet til all sannhet? Er dere ikke tilfreds med å hente friskt vann fra strømmer på Libanon? Gud har levende kilder som kan vederkvege den tørstige sjel, og han har dyrebar føde som kan styrke ens åndelighet. Lær av ham, så vil han sette dere i stand til å forsvare dere overfor dem som krever dere til regnskap for det håp som er i dere. Har dere ment at et bedre kjennskap til hva Herren har sagt, ville ha en skadelig virkning på lærere og elever?” VM2 345.1

Det ble stille i forsamlingen, og overbevisning trengte inn i hvert hjerte. Menn som hadde ansett seg for å være kloke og sterke, innså at de var svake og manglet kjennskap til den Boken som har med menneskesjelenes evige skjebne å gjøre. VM2 345.2

Så tok Guds Utsending disse bøkene som flere lærere hadde gjort til sitt studium, og som var skrevet av vantro forfattere og inneholdt fritenkerske oppfatninger, ut av hendene på dem og la dem til side med disse ord: “Det har aldri vært en tid i deres liv da studiet av disse bøker var til gagn eller fremgang for dere eller for deres fremtidige, evige gode. Hvorfor vil dere fylle deres reoler med bøker som leder sinnet vekk fra Kristus? Hvorfor gir dere penger ut for det som ikke er brød? Kristus sier til dere: “Lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet!” Dere trenger til å ete av livets brød som kom ned fra himmelen. Dere trenger til mer flittig å granske Den hellige Skrift og å drikke av den levende kilde. Øs, øs av Kristus i alvorlig bønn! Oppnå en daglig erfaring i å ete Guds Sønns kjød og drikke hans blod. Menneskelige forfattere kan aldri tilfredsstille deres store trang i denne tid, men dersom dere betrakter Kristus, han som er troens begynner og fullender, så vil dere bli forvandlet etter hans bilde. ” VM2 345.3

Så la han Bibelen i deres hender og fortsatte: “Dere har lite kjennskap til denne boken. Dere kjenner ikke skriftene, heller ikke Guds kraft, heller ikke forstår dere den dype betydningen av det budskap som skal bringes ut til den fortapte verden. Fortiden har vist at både lærere og elever vet svært lite om de høytidelige sannheter som er levende problemer i denne tid. Dersom den tredje engels budskap i alle dets enkeltheter ble forkynt for mange som gjør tjeneste som pedagoger, ville de ikke forstå det. Dersom dere hadde den kunnskapen som kommer fra Gud, ville hele deres vesen forkynne den levende Guds sannhet for en verden som er død i overtredelser og synder. Men bøker og blad som inneholder lite av den nærværende sannhet, blir opphøyet, og menneskene blir for kloke til å følge et “så sier Herren”. VM2 345.4

“Hver lærer i våre skoler skal opphøye den eneste sanne Gud. Men mange av vekterne sover. De er som blinde som leder de blinde. Og likevel er Herrens dag like over oss. Som en tyv kommer den med listende skritt, og den kommer til å overraske alle som ikke våker. Hvem blant våre lærere er våkne og gir basunen en tydelig lyd som tro husholdere av Guds nåde? Hvem forkynner den tredje engels budskap og oppfordrer verden til å berede seg for Guds store dag? Det budskap vi forkynner, har den levende Guds segl. ” VM2 346.1

Han pekte på Bibelen og sa: “Skriftene i Det gamle og Det nye testamente skal føyes sammen i arbeidet med å gjøre et folk skikket til å bestå på Herrens dag. Gjør alvorlig bruk av de anledningene dere har nå. Gjør den levende Guds Ord til deres lærebok. Dersom dette alltid hadde vært gjort, ville elever som er tapt for Guds sak, nå ha vært misjonærer. Jehova er den eneste sanne Gud, og han skal æres og tilbes. De som har aktelse for uttalelser av vantro forfattere og leder elever til å betrakte disse bøker som av betydning i deres utdannelse, svekker deres tro på Gud. Tonen, ånden og innflytelsen i disse bøker er ødeleggende for dem som henter kunnskap fra dem. Elever er blitt påvirket av innflytelser som har ledet dem vekk fra Kristus, verdens Lys. Onde engler fryder seg over at de som gir seg ut for å kjenne Gud, fornekter ham slik som han er blitt fornektet i våre skoler. Rettferdighetens Sol har skint på menigheten for å fordrive mørket og for å lede Guds folks oppmerksomhet på den beredelse som er nødvendig for dem som ønsker å skinne som lys i verden. De som tar imot lyset, vil forstå det. De som ikke tar imot det, vil vandre i mørket uten å vite hva de snubler over. Sjelen er aldri trygg unntagen når den er under guddommelig ledelse. Da vil den bli ledet til hele sannheten. På lydige hjerter vil Kristi ord falle med levende kraft, og når man tar imot den guddommelige sannhet, vil Guds fullkomne bilde bli fremkalt, og i himmelen vil det bli sagt: “I er fylt i ham.” Kol. 2, 10. VM2 346.2

* * * * *

Ikke i noe tilfelle bør det tillates at elevene får så mange fag å studere at det hindrer dem i å kunne overvære religiøse sammenkomster. VM2 346.3