Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Etter dåpen

De løfter vi gir når vi blir døpt, innbefatter meget. I Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn blir vi begravet i likhet med Kristi død og oppstår i likhet med hans oppstandelse, og vi skal leve et nytt liv. Vårt liv skal være fast knyttet til Kristi liv. Fra nå av skal den troende huske på at han er innvidd til Gud, til Kristus og til den Hellige Ånd. Han må la alle verdslige hensyn vike for dette nye forhold. Han har offentlig erklært at han ikke mer vil leve i stolthet og selvisk nytelse. Han skal ikke mer leve et likegyldig og unyttig liv. Han har gjort en pakt med Gud. Han er død fra verden. Han skal leve for Herren og bruke alle evner som er betrodd ham, i Herrens tjeneste, og han må aldri miste forståelsen av at han bærer Guds navnemerke, at han er en undersått i Kristi rike og har fått del i guddommelig natur. Alt han er og alt han har, skal han overgi til Gud og bruke alle sine åndsevner til hans navns ære. VM2 316.4

Forpliktelsene i den åndelige overenskomst som blir inngått ved dåpen, er gjensidige. Når mennesker utfører sin del i helhjertet lydighet, har de rett til å be: “Herre, la det bli kjent at du er Gud i Israel! ” Den kjensgjerning at du er døpt i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn, er en forsikring om at du vil få hjelp i ethvert kritisk tilfelle hvis du bare vil søke hjelp hos disse makter. Herren vil høre og besvare bønner som blir sendt opp til ham fra hans oppriktige etterfølgere, når de bærer Kristi åk og lærer å være saktmodige og ydmyke i hans skole. VM2 316.5

“Er I da oppreist med Kristus, da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd! La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden! I er jo død, og eders liv er skjult med Kristus i Gud.” Kol. 3, 1-3. VM2 317.1

“Ikle eder da, som Guds utvalte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så I tåler hverandre og tilgir hverandre om noen har klagemål mot noen; som Kristus har tilgitt eder, således og I! Men over alt dette ikle eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. Og Kristi fred råde i eders hjerter, den som I og ble kalt til i ett legeme, og vær takknemlige! . . . Og alt som I gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet I takker Gud Fader ved ham!” Kol. 3, 12-17. VM2 317.2