Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Dåpshandlingen

Overalt hvor det er mulig, bør dåpen foregå i en klar innsjø eller i rennende vann. En slik stund bør få all den betydning og høytidelighet som det er mulig å gi den. Guds engler er alltid til stede ved en slik gudstjeneste. VM2 315.4

Den som forretter dåpshandlingen, bør prøve på å gjøre den til en anledning som øver en høytidelig, hellig innflytelse på alle tilhørerne. Enhver av menighetens anordninger bør bli utført på en måte som gir den en oppløftende innflytelse. Ikke noe må foregå dagligdags eller likegyldig eller bli stilt på samme nivå som alminnelige ting. Våre menigheter trenger til å bli opplært til å vise større aktelse og ærbødighet for den hellige gudstjeneste. Slik som predikantene leder de handlingene som står i forbindelse med gudstjenesten, slik oppdrar og opplærer de folket. Små handlinger som utdanner og opplærer og disiplinerer sjelen for evigheten, er av umåtelig betydning når det gjelder å løfte og helliggjøre menigheten. VM2 315.5

Hver menighet bør skaffe dåpsdrakter til dem som blir døpt. Man bør ikke betrakte dette som et unødvendig utlegg av penger. Det er noe av det som er nødvendig ifølge påbudet: “La alt skje sømmelig og med orden!” 1 Kor. 14, 40. VM2 316.1

Det er ikke godt for en menighet å være avhengig av å skulle låne dåpsdrakter av en annen menighet. Det hender ofte at man ikke kan finne draktene når man har bruk for dem. En eller annen har lånt dem og forsømt å sende dem tilbake. Hver menighet bør skaffe seg hva den selv trenger til av slike ting. La det bli opprettet et fond til dette formål. Når hele menigheten slår seg sammen om dette, blir det ikke noen tung byrde. VM2 316.2

Draktene bør lages av solid stoff som ikke blir skadet av vannet, og man bør forsyne dem med lodder nedentil. Drakten bør være nett, ha en god fasong og være sydd etter et godkjent mønster. Man bør ikke gjøre noe forsøk på å smykke den ut hverken med blomster eller annen utstaffering. All pynt, utstaffering eller pryd er her helt malplasert. Når de som blir døpt, lærer å forstå betydningen av handlingen,, vil de ikke ha noe ønske om personlig pynt. Men selvfølgelig bør det heller ikke være noe sjusket eller usømmelig, for det er en hån mot Gud. Alt i forbindelse med denne hellige handling bør gi til kjenne en så fullkommen forberedelse som mulig. VM2 316.3