Veiledning For Menigheten, 2. bd.

Kapittel 46—Ordet ble kjød

Foreningen av den guddommelige natur med den menneskelige natur utgjør en av de mest dyrebare og hemmelighetsfulle sannheter i gjenløsningsplanen. Det er dette Paulus taler om når han sier: “Stor er den gudfryktighetens hemmelighet: Han som ble åpenbart i kjød. ” 1 Tim. 3, 16. VM2 277.1

Denne sannhet har for mange vært en årsak til tvil og vantro. Da Kristus — Guds Sønn og menneskets sønn — kom til verden, ble han ikke forstått av folket på hans tid. Kristus nedlot seg til å påta seg menneskelig natur, forat han skulle kunne nå den falne slekt og løfte den opp. Men menneskenes sinn var blitt formørket av synd, deres evner var lammet og deres fatteevner sløvet, så de ikke kunne se hans guddommelige karakter under den menneskelige forkledning. Denne mangelen på vurdering fra deres side var en hindring i det arbeid han ønsket å utføre for dem, og for å gi sin undervisning vekt var han ofte nødt til å forklare og forsvare sin stilling. Ved å henvise til sin hemme-lighetsfulle og guddommelige karakter søkte han å lede deres sinn inn i en rekkefølge av tanker som ville være gunstig for sannhetens forvandlende kraft. VM2 277.2

For å belyse guddommelige sannheter gjorde han videre bruk av ting i naturen som menneskene var fortrolige med. På den måten ble hjertets jordbunn beredt til å ta imot den gode sæden. Han fikk sine tilhørere til å føle at deres interesser også var hans interesser, at hans hjerte banket av medfølelse med dem i deres gleder og sorger. På samme tid sa de i ham åpenbarelsen av en kraft og av opphøyde egenskaper som langt overgikk det de mest herdede rabbinere eide. Den undervisning Kristus ga, utmerket seg ved en enkelhet, verdighet og kraft som de hittil ikke hadde kjent, og uvilkårlig måtte de utbryte: “Aldri har noe menneske talt således som denne mann. ” Joh. 7, 46. VM2 277.3

1889 — “Testimonies”, V, side 746-749 Folket hørte ham med glede. Men prestene og rådsherrene — som selv var utro i sitt verv som sannhetens voktere, hatet Kristus nettopp for den nåde som ble åpenbart og som hadde dratt skarene bort fra dem og til ham som er livets lys. Fordi jødefolket ikke kunne se hans guddommelige karakter, kom det ved deres innflytelse til å forkaste Gjenløseren. VM2 277.4